49 myter om Kina

Stig Stenslie og
Marte Kjær Galtung:
49 myter om Kina.
Pax forlag 2013,
240 sider, derav 40 sider noter og litteratur!












De to forfatterne er henholdsvis statsviter og sosialantropolog, og jeg tenker at det må danne en god faglig bakgrunn for en bok som dreier seg både om det institusjonelle og om de menneskene som til enhver tid utgjør samfunnet.

Foruten et langt og godt forord som først og fremst forklarer skiftende syn på Kina i resten av verden til ulike tider, er boken organisert i fire hoved-deler:  Myter om historie og kultur, myter om ideologi. myter om samfunn og økonomi, myter om forholdet til omverdenen. De ulike mytene eller, om en vil, forestillingene om
det kinesiske samfunnet, blir presentert ryddig i tur og orden. Her er også en styrke såvel som en svakhet ved bokens konsept; det er veldig oversiktlig og skikkelig, men etterhvert blir det også noe kjedelig og traurig over en så ensformig presentasjon.

Forfatterne henvender seg selvsagt til dem med en viss interesse og kjennskap til Kina, og det er vel her boken virkelig kan ha en misjon, ved å utfordre mange av de stereotypiene som utvilsomt eksisterer. Jeg merket iallfall at jeg fikk justert synet mitt på en god del i det kinesiske samfunnet, f.eks  vår utbredte tro på at alt er sentralstyrt i dette landet.

Jeg anbefaler boken til alle som er interessert i Kina i vår tid, men jeg tror det er lurere å lese den over tid enn som jeg gjorde, i ett jafs, og gjerne i annen rekkefølge enn det presenterte også.

Tips: Film på tv i kveld

Filmen Balzac og den lille kinesiske syersken, er basert på romanen med samme navn, skrevet av Dai Sijie. Boken kom i 2000, filmen to år senere. Jeg har riktignok ikke sette denne filmen, men lest boken som absolutt var lesverdig - inneholdende en kjærlighetshistorie som møter mange utfordringer fordi den utspiller  seg under kulturrevolusjonen

NRK2 viser den sent i kveld, kl 23.25

He Dong: Spør solen

Forfatter: He Dong
Tittel: Spør solen
Noveller
Oversatt av Hu Ying og Thor Sørheim
i samarbeid med He Dong
Gyldendal 1995
124 sider









Her er seks noveller som forteller om hendelser under 'Kulturrrevolusjonen' (1966-76). De avdekker alle mer eller mindre horrible situasjoner og minner oss om hvor lavt menneskeverdet kan synke i et samfunn som ikke verdsetter individet.Tekstene  virker ekstar sterkt fordi de formidler et barns perspektiv på det hele; fortelleren er en ung jente som møter omgivelsene - nær sagt uansett hva som skjer - med den samme naive troskyldigheten.

Vi lesere vil ofte ha forstått lenge før fortelleren hva som er på gang. Ta novellen 'Alltid i overskyet vær' Vår forteller, den unge jenten, er begynt på skolen, og bor sammen med bestefaren og en tante, da foreldrene er sendt bort, som kontarevolusjonære parasitter som endelig skal få svette og slite for maten En dag slår en knivsliper, kjent som Rødskjegg, seg ned foran huset deres. Vår jente hjelper han med små tjenester og en dag spør hun om han kan lære henne å slipe kniver.Han svarer: 'Hvorfor vil du lære det? Dette er ikke noe for folk fra din klasse.'
Etterhvert inviterer tanten Rødskjegg inn på te, og vi lesere skjønner at teen er et påskudd da hun ber vår jente gå vekk og også stenger døren. Men det er først da en flokk soldater, sikkert tilkalt av en nabo, trenger seg inn i huset og avslører hva som forgår at også fortelleren forstår.

En ung gutt blir beskyldt for å være kontrarevolusjonær, mens han egentlig bare har spisepause fra slagordsmalingen, som han altså har tatt pause fra på et uheldig tidspunkt! To år senere kommer han tilbake på skolen og får tilvist plass ved siden av vår forteller:
    'I friminuttet gikk jeg til lærerinnens kontor og spurte om å få bytte plass. Jeg ønsker å være framgangsrik og ville derfor ikke sitte sammen med en kontrarevolusjonær. Lærerinne Liu smiler bredt Hun smilte  alltid blidt. Hun smilte til og med når hun gang på gang strøk navnet mitt fra listen over kandidater til Lillegardistene..
   'Du vil bli en Lillegardist, ikke sant?   Nå har du sjansen til å vise det.' Jeg så på hennes smilende ansikt uten å forstå hva hun mente. 'Når det gjelder han som er under omskolering nå', det var slik hun omtalte Jiying, 'skal du alltid være på vakt. Du skal hjelpe han og overvåke ham. En gang i uken skal du komme til meg  og rapportere om hans oppførsel.' Hun tok en slurk av tekoppen sin.

En god novellesamling fra Kinas nære fortid.

Kinesiske smakebiter: tips

Det er for tiden en spennende utstilling ved kiunstmuseene her i Bergen. Utstillingen kalles # Real Life Stories og inneholder arbeider av ti kinesiske kunstnere med svært forskjellige uttrykk. Utstillingen står til 3.februar, og den vises bare her i Bergen!

Som ved de fleste utsillinger er det masse lekre bøker mm til salgs, og jeg snopte meg boken som du kan se omslaget til nedenfor. Det ser ut til å være en omfattende gjennomgang av ulike typer billedkunst i dagen s Kina, og førsteinntrykket er at det er at minst like avangardistisk som på den vestlige kunstscenen.

Ellers ser jeg at Bokprogrammet viser et program om hvordan endringene i det kinesiske samfunnet oppleves av kinesere, kl 22.30 på nrk2 i kveld. Det står ingenting i programpresentasjonen om at vi møter forfattere eller blir presentert for noen bøker, men det er vel sannsynlig!

Chan Koonchung: Fete år

Chan Koonchung fikk utgitt denne romanen, der handlingen er lagt til 2013, i Hong Kong i 2009 , men ikke i resten av Kina. Det er etter det jeg har skjønt kinesiske myndighters måte å praktisere ytringsfrihet; en kan ytre seg fritt så lenge det ikke er mange mottakere I fjor kom den forøvrig  i norsk utgave, oversatt direkte fra kinesisk av Lars Peder Kallar Devold.

Det kan synes underlig at denne boken ikke ble godkjent for utgivelse, i følge boken har nemlig folk i Kina  det tilsynelatende bedre enn noensinne i 2013, derav titte len. Det er like fullt i mine øyne en klar ironisk undertone i tittelen også; folk synes historieløse: 'Folket vil ikke glemme, hadde Journalistforeningen i Hong Kong kalt boken som de ga ut for å minnes det som skjedde fjerde juni i 1989. Men kunne man ta det for gitt, det at de ikke ville glemme? For de aller fleste unge i Kina hadde det som skjedde den gangen overhodet ikke entret bevisstheten deres'

Det er hovedpersonen, Chen, som lenge har vært i eksil, som er åpent kritisk til hva som foregår, han lurer på hva som er å foretrekke; å leve i 'det gode helvetet' eller  'det falske paradiset'. Slik får forfatteren rettet et kritisk blikk mot sitt eget samfunn uten å lide overlast iallfall.

Boken begynner med en scene som kunne passet inn i en fantasybok (tror jeg!), en måned , eller helt presist 28 dager, er nemlig slettet fra det kollektive minnet, med noen få unntak, selvsagt hos sentrale personer i fortellingen. Jakten på disse fire ukene danner enslags ramme i begynnelsen, men blir etterhvert kanskje mer et symbol på det bunnløse moralske tomrommet i det kinesiske samfunnet:

         ' Over hele landet satt mennesker fengslet eller under overvåkning, De var menneskerettighetsadvokater, dissidenter,partistiftere og offentlige intellektuelle. De var misjonærer for  menigheter som preket i det skjulte, opphavsmann til manifester med krav \om demokrati og reform.'

Vår mann, Chen, kommer i kontakt md folk med innflytelse, ikke minst gjennom en slags privat filmklubb der de ser gamle filmer mens de drikker dyr rødvin, en effektiv måte å vise fram spennvidden i dagens Kina! Her dukker den mektige partifunksjæren He Dongsheng opp, ja ofte er det bare verten, Chen og He til stede, og samtalen kan gå ganske fritt, He Dongsheng tror det er Kina som må ordne opp i verdensøkonomien, men da må ledernes posisjon være så sterk at ingen opposisjon har mulighet til å eksistere, og det vil bare kunne skje ved en sterk krise, tenker han selv.

Samtidig blir kritikken mot kommunisrpartiets styring  så kraftig mot slutten av boken at det er nærmest utrolig at den kunne bli utgitt i Hong Kong også, som jo for lengst har blitt en del av Kina. Her er et av mange eksempler; Kan et ettpartidikaur løse sitt eget korrupsjonsproblem? Ja, se bare på kronprinsene dere har avlet fram, der går gods, gull og embete i arv fra den ene generasjonen til den andre. Det er faen meg skandaløst, det! Det er rett og slett ikke annet enn kameraderikapitalisme.'


Alt i alt en fascinerende, og ganske spesiell fortelling fra det moderne Kina.

Qui Xiaolong: År i rødt støv

Forfatteren er nok mest kjent for en serie med krimbøker fra det moderne Kiina, med førstebetjent Chen Cao i Shanghai som hovdperson. Mer eksotisk enn spennende, sier jeg, basert på kjennskap til to av bøkene i serien.

Denne boken er noe helt annet, og bør være obligstorisk lesning for alle som har ambisjoner om å forstå noe av Kinas utfordringer. Den kom ut i fjor både i Kina og Norge, og tar for seg hele perioden fra kommunistene overtok makten på slutten av 40-tallet og fram til i dag. Og måten den gjør det påsynes meg ganske genial. 'Rødt støv' er en gate i Shangai, og vi møter innbyggerne i episodiske, løsrevne situasjoner som altså har en ytre, felles ramme. Disse kronologidk ordnete fortellingene har i tillegg alle en innledning som starter slik: Dette er siste utgaven av Rødt støv-gatens veggavis for året x.' Deretter kommer en masse selvskryt mht situasjonen i Kina, noe som ofte blir blottstilt av fortellingen som kommer umiddelbart etterpå.

Her er mange humoristiske scener, ja jeg vil gå så langt som til å si at dette er den klart morsomste boken jeg har lest om og fra Kina så langt.

Yiyun: Skinnende gull, glitrende smaragd

Da jeg så at denne var oversatt til norsk fikk jeg straks lyst til å lese den, jeg var tross alt ganske begeistret for hennes første roman.se her.

Denne gangen dreier det seg om noveller, utgitt i 2010, på norsk i fjor, der den første er så lang (knapt 100 sider) at det er en tekst i skjæringspunktet mellom romanen og novellen -også fordi den også  på annet  vis må sies å ha vel så mye til felles med romanen som novellen, f.eks tiden handlingen utspiller seg i. Og i sentrum av handlingen står en jeg-forteller som er førtien år \gammel, og som lot seg verve som soldat da hun var 18. Vi får vite mye om det temmelige mistrøstige livet i militæret,men viktigere er utvilsomt skildringen av forholdet til to kvinner som gjør kur til henne, professor Shan, som lærer henne å elske den gode fortellingen, fortrinnsvis av engelske forfattere, og spesilielt D H Lawrence, som - som kjent - var spesialist på å skidre fordekt kjærlighet.

Av de åtte mer 'normale' novellene er det en som utspiller seg i USA, ikke så rart siden forfatteren har etablert seg der med familie. Det vaskeseddelen fokuserer på, er at samlingen gir oss innblikk i det moderne kinesiske samfunnet Til en vss grad er det sant, men tekstene forteller likså mye om fortiden, dvs egenttlig viser de vel at tradisjoner og skikker er viktige også i  et samfunn som har blitt utrolig raskt modernisert,slik det kinesiske i hvert fall i de store byene, har blitt.

Yiyun Li skriver øyensynlig godt, og Vibeke Saugestad har oversatt -fra engelsk-til et lytefritt norsk, så om tekstene ikke er direkte sammenlignbare med gull og smaragder, så skinner og glitrer det mange steder underveis! Unn deg denne kjære leser!

Ba Jin: Kalde netter

Ba Jin (1904-2005) var sterkt inspirert av Zola og andre naturalister, noe som viser seg i 'Kalde netter',opprinnelig utgitt i 1947, på norsk i 1982, oversatt fra kinesisk av Sissel Margrethe Hannaas.

Romanen handler om et intenst familiedrama, der det meste skjer i hjemmets rottereir, med et bakbilde der Japan er i ferd med å invadere Kina,  og der bokens karakterer føler seg sterkt truet, fordi alle på dette tidsrommet - slutten av tredvetallet - har hørt ryktene om japanernes nådeløse framferd.

De tre hovedpersonene er 34 år gamle Wang Wenxuan, hans kone Shusheng, samt hans mor, som bor sammen med dem i en liten leilighet. De har også en sønn på 12, men han spiller bare en perifær rolle.

Mor og svigerdatter benytter så å si enhver anledning til å kjefte på hverandre, en svært klassisk konflikt, må en vel si. Når han blir alvorlig syk og derigjennom sengeliggende, er hans hovedbekymring at de to kvinnene han føler ansvar for skal lide på noe vis. I praksis er det han som lider mest ved å være i en konstant skvis mellom de to. Konflikten mellom de to kvinnene tilspisser seg så å si hele tiden, ikke minst etter at  Shusheng bestemmer seg for å flytte til en annen by i forbindelse med krigstrusselen, sterkt oppfordret av sin overordnete som utilslørt gjør kur. En ganske stor del av boken dreier seg så om hennes kvaler om hun skal reise eller ikke, og er i mine øyne den mest spennende delen av teksten fordi den anskueligjør hennes lite misunnelsesverdige situasjon på fortreffelig vis.

Ellers må jeg nok si at denne boken bærer preg av å være skrevet en tid tilbake, og at det blir en tekst for spesielt interesserte i dag.

Kinesiske smakebiter: Dai Sijie: Herr Muos omreisende divan

Dette er en av bøkene med tilknytning til Kina som jeg har hatt stående i bokhyllen en stund (utgitt 2003, på norsk i 2006), og når jeg nå har lest den kan jeg si at det var et aldri så lite plaster på sårheten over ikke å kunne få med seg noe av alt det spennende som skulle opp på Litteraturhuset i Oslo denne uken - det er kinesiske dager.

Dette er også en bok som jeg synes illustrerer omslagets betydning for hvilken
oppfatning vi kan ha av en bok før vi leser; bildet av en ung, vakker kvinne som sover på en enkel seng, med to par sko foran sengen, ett par kvinnesko og ett par mannsko, ga meg tanker om at dette kanskje først og fremst var en historie om sterke følelser som blir levd ut der det er mulig. Og det er da absolutt også et element, men teksten er selvsagt også så mye mer, det blir i grunnen som ved filmatiseringer, vi savner fort mye vesentlig.  (Og nå kan det se ut som om jeg mener et godt omslag skal gi et mest mulig fullstendig inntrykk av hva vi vil møte i teksten, men det mener jeg altså ikke, og det var heller ikke poenget, bare at et omslag gir oss visse forestilinger...ja, selvsagt tenker du antakelig akkurat nå, og jeg lurer på om jeg ikke burde stryke hele dette avsnittet før du får lest det, men skitt au, det kan få stå som et eksempel på alle de veier tankene kan ta rundt en bok..)

Herr Muo har gjort franskmann av seg, han har bodd i Paris etter at han utdannet seg til psykoanalytiker, den første kinesiske sådann - i følge han selv. I teksten nåtidsplan reiser han tilbake til et Kina han begynner å føle seg fremmed i (kapitalismens årsak til dramatiske endringer blir direkte nevnt) fordi hans første store kjærlighet har havnet i fengsel.

Forfatteren er usedvanlig flink til å skildre sanseinntrykk, det er som jeg kjenner lukter og smaker selv, i det hele tatt er det en tekst som gir leseren like mye på det estetiske planet som på det episke, ja, det spørs om ikke historien ville blitt klarere framstilt om sanseinntrykkene var noe dempet (!?)

I en firkantet boks av syntetisk plast ligger noen friterte, kalde kyllingbiter, noen skiver blekksprut fylt med en puré av chilipepper, også kalde, liksom de stekte nudlene som bader i olje. Billig. Det hele fem yuan, inkludert et glass soyamelk. Billigerer enn en metrobillet i Paris. Et økonomisk måltid for en fattig flyktning. Kyllingen er helt smakløs. En sann katastrofe. Han prøver et stykke fritert blekksprut, det er enda verre, han biter rasende, men kjøttet gjør motstand, hardt som stein. han får ikke hull på det. Han hører en annonsering i høyttaleren og lytter. De leter etter en viss Mao, et navn som likner på hans

Klarere blir ikke den påfallende og vittige likheten med Kinas tidligere leder uttrykt; hva har egentlig skjedd siden 'Den store marsjen', det synes å være snakk om større endringer enn at katten som fanger mus har endret farge... Uansett er herr Muo mer en kontrast til Mao enn noe annet; han er forsiktig, ydmyk  og vennlig, og vi får sympati med hans vei, om vi ikke tror han vil få løslatt den fengslede. Les selv. ( Samme forfatters debutroman, Balzac og de lille kinesiske syersken, ble utgitt på norsk i 2001.

Kinesiske smakebiter: Gene Lúen Yang: Amerikansk kineser

Denne tegneserieromanen, utgitt i 2006 - på norsk i 2008, har vunnet flere priser, spesielt i klassen litteratur for ungdom. Som all god litteratur kan den trygt anbefales også til voksne lesere,

Boken består av tre fortellinger som veves elegant sammen til slutt. De fortelles systematisk i bolker; først møter vi Apekongen, som skal bygge på en klassisk kinesisk fabel, deretter Jin og foreldrene som flytter innad i USA; og endelig Tjing-Tjong, som besøker sin amerikanske fetter en gang om året, en parodi på kineseren, men helt klart bygget på gamle stereotypier i Vesten. Disse historiene, som opprinnelig ikke ser ut til å henge sammmen, veksler altså systematisk fram til de går elegant opp i hverandre i siste del.

Før vi er kommet dit har vi vært med på en engasjerende ferd gjennom fortid og nåtid, myter og realiteter, der de typemessige tegningene faktisk effektivt understreker noe av problematikken; du kan ikke unnnslippe hvem du er, men du velger om du lar deg kue av fordommer eller ikke. Teksten må slik sett sies å ende optimistisk, iallfall bedre enn det halve ansiktet til Jin på omslaget kan synes å signalisere.

Kinesiske smakebiter: Yan Lianke: Landsbyens blod

I forrige ukes utgave av Dag og Tid (9.9.11), er det et intervju med Yan Lianke; Erika Fatland har møtt forfatteren i forbindelse med årets Bjørnsonfestival, der han var gjest.
   -Sei meg, er Noreg bygd etter modell av himmelen, eller er himmelen bygd  etter modell av Noreg? spurde han (....) -Eg skal reise heim og fortelje alle venene mine at eg har vore i himmelen!

Dette er selvsagt en interessant uttalelse i lys av all misnøye vi fortsatt finner her på berget, men enda mer sier det gjerne om Kina, som i jakten på økonomisk suksess lar mangt et individ havne i et helvete på jord. Denne romanen, 'Landsbyens blod', forteller om en av måtene det har skjedd på. Vi treffer menneskene i landsbyen Ding; folk som har problemer med å skaffe seg et noenlunde utbytte av jordbruket. og som derfor fristes når det blir mulig å selge sitt eget blod. Hygienetiltak er imidlertid nesten fraværende og det ender som det må, med en mengde døde av AIDS, det må sies å være en epidemi.

Myndighetene har ikke stort annet å tilby enn gratis kister, og blir satt i et lite heldig lys.Like fullt sier Lianke at han utvilsomt drev selvsensur under skrivingen, med håp om utgivelse. Resultateet ble likevel for sterk kost for styresmaktene , som forbød all distribusjon av boken. Lianke forteller i før nevnte intervju at det er ytringsfrihet i Kina, men ikke trykkefrihet:
   -Eg kan skrive kva eg vil, men forlaget mitt kan ikkje publisere kva dei vil.

Som du skjønner, dette er ikke akkurat skjønn lesing, men like fullt velskrevet om et tragisk eksempel på Kinas kyniske politikk i jakten på posisjon og makt, (noe nytt under solen?) Boken er vel verdt å lese, og får en lyst på mer fra denne viktige, nålevende kinesiske forfatteren, er også to andre romaner oversatt til norsk, nemlig 'Tjen folket' og nettopp utgitte 'Lenins kyss'.

Kinesiske smakebiter: Yu Hua: Brothers

 

                                             
Dette er en saftig sak, intet mindre! En skikkelig pikaresk roman i rett linje oppad fra Don Quijote, med så mye samfunnssatire rettet mot det moderne Kina at det er uforståelig at den er i salg i hjemlandet og at forfatteren fortsatt kan bo og virke der, men slik er det - og jeg har min mistanke om at sensuren ikke klarer å tolke den historien vi får servert og derfor ikke skjønner rekkevidden av fortellingen!

På overflaten handler det nemlig om de to halvbrødrene Song Gang og Baldy Li, deres oppvekst i del 1 og svært forskjellige liv som voksne i del 2. (Tilsammen 640 tette sider). Oppveksten er tøff og sveiser de sammen, men landsbyens skjønnhet fører til rivalisering og splittelse i mange år. Den ene gifter seg med henne etterhvert, den andre - forsmådde - retter energien inn på å gjøre suksess i økonomisk henseende, og lykkes til overmål. Han bygger seg opp til den rene krøsus, og i beskrivelsen av dette er satiren i mine øyne spesielt sterk, der han etablerer seg på å selge skrap! Det viktige er å ha de rette navnene på produktene, da spør ingen etter kvaliteten. Joda satiren rammer nok vårt forbrukssamfunn også!

I følge tidligere omtalt artikkel om nyere kinesisk litteratur i Bokvennen 4/10, skal denne boken komme ut på norsk i år, uten at jeg har registrert at den har kommet foreløpig. Anbefales sterkt!

Les også forfatterens egne kommentarer til hvordan det er mulig å få utgitt et slikt verk i dagens Kina her.

Kinesiske smakebiter: Chun Sue: Beijing Baby

Dette er en interessant bok, den gir stemme til en tenåringsjente i dagens Kina (dvs kanskje allerede gårsdagens; den omhandler slutten av nittitallet og kom første gang ut i 2002). Hovedpersonen og fortelleren heter det samme som forfatteren, og forordet gjør det helt klart at dette er en selvbiografisk roman, samtidig skriver hun: 'Mens jeg jobbet med boka, forsto jeg at det var en bok som gjenga min og hele min generasjons ungdomstid.' Så kan en selvsagt bare spekulere i hvor representativ beretningen er.

Jeg tror nok Chun Sue er ganske spesiell, hun er nemlig i sterk opposisjon til det etablerte, og lever et liv som også i vårt samfunn vil bli beskrevet som ganske outrert. Det er egentlig overraskende at noen tok sjansen på å utgi boken i Kina i det hele tatt, etter noen måneder ble den da også forbudt - noe som selvsagt bare hjelp på markedsføringen i Vesten (på norsk i 2004).

Chun Sue beskriver seg selv som en rocker eller pønker, hun går helst i svart og elsker å farge håret i oppsiktsvekkende kulører. (Om du nå tenker at omslaget  til denne boken er usedvanlig misvisende har du helt rett!) Hun er seksuelt aktiv og fascinert av alt som er 'annerledes'.

Tekstens stil og komposisjon er forholdsvis enkel, noe som forsåvidt bare øker troverdigheten til beretningen. Samtidig er det åpenbart at det er en svært intelligent person som fører ordet, noe hun heller ike legger skjul på at hun ser på seg selv som.

Det er faktisk ikke vanskelig å forstå at kinesiske myndigheter ikke liker slike skildringer; holdningene og verdiene til Chun Sue passer dårlig med det strengt autoritære samfunnet som vel er basis i det kinesiske økonomiske vidunderet. Samtidig er det forbløffende å innse at Chun Sue kunne gått rett inn i et såkalt emo-miljø her i Vesten, noe som tydeliggjør de moderne medienes enorme påvirkningskraft og autoritære samfunnssystems økende problem med å disiplinere befolkningen.

Absolutt en bok å få med seg om en er interessert i litteratur fra Kina - eller i det kinesiske samfunnet for den saks skyld.

Kinesiske smakebiter: Ma Jian: Beijing Coma

Denne boken har jeg hatt forventninger til, men disse forventningene ble langt fra innfridd, og nå gir jeg boken opp - ganske nøyaktig halvveis i de nesten 600 tettpakkede sidene.

Jeg hadde forventninger fordi jeg har lest en utmerket reiseskildring av samme forfatter tidligere ('Rødt støv'), og fordi denne romanen så langt synes å være det mest ambisiøse litterære prosjektet  mht å få beskrevet opprøret i Beijing i 1989. Det var dramatiske dager, og jeg regner med at alle som så tv-bildene av studenten som stilte seg direkte  foran en tanks og utfordret den, vil huske dette resten av livet,  det er bilder av en styrke lik de så mange av oss har fra ødeleggelsen av Twin Towers i New York.

Beijing Coma begynner noen år før de dramatiske døgnene på Den himmelske freds plass, og vi får bli godt kjent med hovedpersonen Dai Wei og studentmiljøet han ferdes i. Vi får også tidlig vite at han på fortellingens nåtidsplan, på begynnelsen av nittitallet, blir pleiet av sin mor og regnes som en 'grønnsak' uten mulighet til et fullverdig liv, etter at han ble skutt i hodet på kloss hold  mot slutten av studentopprøret. Alt dette er vel og bra, men etterhvert begynner detaljnivået i framstillingen, samt en manglende spenningsoppbygging, å gjøre lesingen til en tung affære, så tung at jeg altså har gitt opp. Nå skal det samtidig sies at på de trehundrede sidene jeg har lest, mener jeg å ha fått innblikk i denne historiske hendelsen på et plan jeg sikkert ikke ellers ville fått, men når dette inkluderer gjengivelsen av selv de minste trivialiteter, som at X har vasket håret tirsdag morgen og Y har dårlig ånde onsdag kveld, så er det en minutiøs skildring som får Knausgård til å virke som en grovsmed og undertegnede til å falle i søvn! Utrolig nok er det knapt dynamikk i teksten, og jeg tror det skyldes den overdrevne detaljerte skildringen, samt kanskje det faktum at vi vet hvordan det går....

Tittelen på boken er noe av det mest interessante, og viser til viktige momenter i fortellingen på tre ulike plan: Beijing går i studentopprørets dager inn i en komaliknende tilstand der alt - en stakket stund - synes å kunne skje, mye pga den komapregete tilstanden til mange av de tusenvis av studenter som går til sultestreik, og fortelleren ender altså opp i et permanent koma. Det er selvsagt billig å antyde et koma hos leseren også, men det føltes i blant faktisk slik!

Kinesiske smakebiter:Delisle: Shenzhen

Denne har jeg vært inne på før, da jeg omtalte Delisles bok om Burma. Her er altså Delisle i Kina, dvs han kommer i desember 1997 til  Shenzhen, like nord for Hong Kong, i forbindelse med et animasjonsprosjekt der. Shenzhen er ikke en hvilkensomhelst by, i følge Delisle selv var det på denne tiden den raskest voksende byen i verden, men samtidig blottet for alt annet enn det som var mest grunnleggende for byens vekst - at mennesker har andre behov enn maskiner er det ikke tatt hensyn til, og Delisle skildrer en tre måneder lang 'ørkenvandring', der det synes som om han selv føler han er i ferd med å bli sprø.

Helt fra starten av oppholdet, han er alene uten familie eller andre nære kjente, føler han seg dypt fremmedgjort, noe som er lett å forstå ut fra skildringen av en hverdag i et soialt tomrom, der selv oversetteren hans er ute av stand til å føre en noenlunde innholdsfylt samtale.

Her er likefullt humoristiske episoder midt i det dystre, som f.eks denne scenen (se stripe) der han kommer på jobb i en t-skjorte med det vietnamesiske flagget, og hans kinesiske kollega ender opp med å proklamere at han er redd for kommunister.


Shenzhen kom først på fransk i 2000, jeg har lest den engelske utgaven fra 2006, og i mangel av en norsk versjon anbefaler jeg denne.

Kinesiske smakebiter: Zhang Xianliang: Den halve mannen

Jeg leste og omtalte nylig Grass Soup av samme forfatter, og fikk lyst til å lese mer - da jeg allerede hadde hatt Den halve mannen av samme forfatter i bokhyllen en stund. Så viser det seg, pussig nok, at denne siste er en slags oppfølger; vi følger hovedpersonen fra forrige bok videre utover på sekstitallet, da ensrettingen var minst like sterk, i og med kulturrevolusjonen, men da det var en bedring materielt og ikke minst ernæringsmessig. Når jeg skriver 'pussig nok', er det fordi denne er utgitt lenge før GS, dvs på midten av 80-tallet, men rent kronologisk tar den altså for seg et senere tidsrom. Nå er jo ikke dette akkurat noe særsyn i den litterære verden, men det var rart at jeg tilfeldigvis fikk historien  kronologisk riktig.

Når vi møter hovedpersonen Zhang (!),altså samme  navn som forfatteren og for meg et utilslørt tegn på at basis er selvopplevd, er han fortsatt internert, men nå med en posisjon i leiren - og dermed i en livssituasjon der ikke hver dag bare er en kamp for å overleve.. Der er også en avdeling for kvinner, og mennene benytter selvsagt enhver anledning til en flørt, dvs at Zhang er, i følge han selv, ikke med på hverken å flørte  eller fortelle groviser på sengekanten om  kvelden. Men så kommer han tilfeldigvis over en av kvinnene mens hun tar seg et bad utendørs. Han blir helt fjetret, men selv om han forstår at hun ikke er avvisende mot han, ender det med at han stikker av. Bildet av denne nakne kvinnen lever godt i minnet hans, så godt at selv om de i mange år etterpå er i forskjellige leire, vet han straks hvem det er da de møtes igjen, noe som ender med ekteskap da de er blitt vanlige borgere.

'Den halve mannen' er i teksten en metafor for problemer hovedpersonen har i ekteskapet, men kan nok også leses som en  allegori over et samfunn der mennesket egentlig ikke har lov til å eksponere/utvikle sine individuelle sider. Om de slipper ut av fengselet må de fortsatt forholde seg til et samfunn der enhver handling kan bli møtt med mistenksomhet, som det å lytte til radio! Begge disse romanene av Zhang Xianliang  har gitt meg økt innsikt i dyptliggende kulturelle forskjeller mellom det kinesiske samfunnet og vårt, og det gjennom godt fortale historier. Ender så hovedpersonen 'opp som en halv mann'? Jeg synes du skal lese selv og finne ut det, jeg tror ikke du vil angre!

Kinesiske smakebiter: Zhang Xianliang: Grass Soup

 I forrige utgave av ukeavisen Dag og Tid (13.5), var det en interessant tekst om en bok av professor Frank Dikötter, i engelsk utgave heter den Mao's Great Famine og skal inneholde den til nå grundigste beskrivelsen av sultkatastrofen i Kina på overgangen mellom femti- og sekstitallet, der titalls millioner skal ha dødd som en direkte følge av myndighetenes mislykte jordbrukspolitikk.


Denne romanen kan sies å være en skjønnlitterær versjon av den samme katastrofen, den er nemlig basert på Zhang Xianliangs egne dagboksnotater fra den tiden, da han også satt fenglset av politiske årsaker. Han var internert i 22 år, men har i dagens Kina etablert seg som en kjent forfatter. (På norsk finnes Den halve mannen, har ikke sett at den vi ser på nå foreligger på norsk.) Grass Soup, som kom ut første gang i 92, på engelsk to år etter, må sies å være en dokumentar-roman; den inkluderer deler av de nevnte dagboknotater som en innledning til hvert kapittel, og jeg synes det er høyst forståelig at forfatteren trengte tid før han skrev denne boken, for at han i det hele tatt overlevde må være et aldri så lite under. De internerte blir selvsagt (!) satt i hardt arbeid, i perioder opp til 18 timer dagen (!), og føden består i stor grad av denne 'gress-suppen' som tittelen refererer til, en kinesik vri på 'suppe på en spiker'- konseptet. Parallelt med de umenneskelige fysiske forholdene, utvikles et angiversystem, der det blir forventet at alle har noe å rapportere om minst to andre personer, slik at ingen kan stole på hverandre. Å holde seg for seg selv var heller ingen reell mulighet, det  var msitenkelig i seg selv da alle innbyggerne tilhørte ulike grupper som alle var viktigere enn enkeltmennesket.

Dette høres selvsagt ut som usedvanlig dystert lesestoff, men pussig nok er det ikke det - forfatterens evne til å overleve henger sikkert sammen med det han også formidler i boken; aldri la seg synke ned på det nivået som systemet inviterte til, men i stedet beholde sin stolthet som et suverent individ - og i tillegg ikke gi slipp på sin humoristiske sans. Anbefales!

Kinesiske smakebiter: Karlsen: Min søster Nina er født i Kina

Jeg driver og rydder i kjeller og på loft i forbindelse med at huset skal selges, (visning om en uke!), og da dukker som kjent mye opp - alt som ikke er stjålet eller brent.

En av mange bøker som kom fram igjen er denne fine boken utgitt i år 2000, som kan være til god hjelp for å forberede spesielt søsken på hva det vil si å adoptere - spesielt fra Kina. Språket er tilpasset barn, men får like fullt fint fram sentrale forhold ved det kinesiske samfunnet og hvordan en adopsjonsreise kan være. Boken er rikt illustrert med fine foto som sier mye i seg selv!

Kinesiske smakebiter: Tong: Binu

Dette er en ganske fersk, kinesisk roman (2006, norsk utgave 2008) som er basert på gamle historier eller myter, mao bearbeidet folkediktning. Nå kjenner ikke jeg forelegget, og vet ikke hvor store friheter forfatteren Su Tong har tatt seg, men det er da heller ikke det viktigste i mine øyne, resultatet, en medrivende velfortalt tekst er uansett langt mer betydningsfullt.

Historien tar utgangspunkt i et gammelt forbud mot å gråte:
   'så snart et barn kunne gå, fikk det ikke lov til å gråte mer.'
Å stenge gråten inne på denne måten fikk enkelte barn til å gi:
  'avkall på gleden ved å stå oppreist mot retten til å gråte.'
Det førte også til stor oppfinnsomhet mht å la tårene komme ut andre veier enn den vanlige,  slik at f.eks
  'Jenter med store ører lærte å felle tårer gjennom dem'
Tekstens hovedperson introduseres bl.a slik:
                                               'Binu gråt på den mest klønete måten.'
Så selv om hun ellers ikke synes å ha noen spesielle lyter, er hun derfor en taper, noe som preger fortellingen - uten at den av den grunn blir dyster. Det skyldes kanskje den både detaljerte miljøskildringen og en sympatisk innstilt forteller, som får dette fjerne bondesamfunnet til å tre klart fram for oss.

Binu gifter seg i tidlig alder med Qiliang, men hvetebrødsdagene er knapt unnagjort før han blir utkommandert til å være en av mange arbeidere i byggingen av den kinesiske muren - og det trenger ikke være intendert, men det slavemessige ved dette står fram som en forløper mht situasjonen for dagens kinesiske fabrikkarbeider som slaver både for myndighetene og oss vestlige forbrukere - (og om noen syntes dette smakte av moralpreken er jeg fornøyd). Utsiktene til at Binu og Qiliang skal få se hverandre igjen er dårlige, men Binu gir ikke opp, i stedet legger hun i vei - og det meste av teksten handler om hennes strabasiøse og opplevelsesrike ferd. Anbefales!

Kinesiske smakebiter: Lin/Willgohs: Kinesiske folkeeventyr

I dag fylte adoptivdatteren min fra Kina 10 år, og det føles i den anledning ganske naturlig å anbefale denne fine samlingen av kinesiske eventyr.

Feng Xian Lin er oppvokst i Kina,  men har bodd i Norge siden 1996. Ved siden av å være redaktør og oversetter for de seks historiene i boken sammen med Jan Erik Willgohs, er hun også en av tre illustratører i boken. Og det er de mange og flotte illlustrasjonene som gjør dette til en spesiell og vakker bok.

Vi har kost oss gjennom boken flere ganger og anbefaler den varmt.