Viser innlegg med etiketten Lennon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lennon. Vis alle innlegg

fredag 31. august 2012

Har du hørt? Frisell: All we are saying............


Det er akkurat rundt midnatt når jeg skriver dette, og jeg er temmelig euforisk her jeg nettopp er innenfor døren etter en aldeles fabelaktig konsert med Bill Frisell & co. Frisell har lenge vært en av mine 'gitarhelter', og han blir det ikke mindre etter dette. Sammen med Greg Leisz på steel gitar ('The Steel Man', som Frisell kalte han), Tony Scherr på bass og Kenny Wollesen på trommer, fikk vi servert det meste av denne glimrende platen med tolkninger av Beatles/Lennon-låter. De improviserte en god stund før de nærmet seg temaet i 'Across the Universe'- og for et univers vi ble dradd inn i! Jeg tør sverge på at ingen kunne fått det til å svinge bedre av dette materialet, og de hadde det samtidig åpenbart gøy på scenen. Når de kommer til Oslo? Si det, nå var det bare Bergen som fikk besøk mellom konserter i Helsingfors og Paris. Men unn deg platen!

onsdag 8. desember 2010

Knausgård og Lennon

 Det er i dag 30 år siden John Lennon på tragisk vis ble drept. Lennon, som vokste opp i enkle kår i Liverpool, ble verdenskjent gjennom The Beatles og fikk etterhvert  nærmest ikonstatus for fredsbevegelsen, bl.a. gjennom sanger som 'Imagine' og 'Happy Xmas (War is Over)' (Tidenes flotteste julesang?) Han var en kontroversiell skikkelse, men høyt respektert samtidig.

I Knausgårds 'bergensroman' (Min kamp, bind 5), pynter Karl Ove hybelen med en plakat med Lennonmotiv. Så får han besøk av broren Yngve og en av hans kamerater , Asbjørn, en fyr som tydeligvis ser det som sin oppgave å fortelle andre hva de skal like innen musikk, mao en utsendt fra 'musikkpolitiet':'

    -Den Lennon-plakaten, den må du ta ned. Det går ikke.
    -Å? sa jeg.
    -Det er sånt man holder på med på gymnaset. John Lennon. Å fytti helvete.

Det er selvsagt grunn til å nyte den solide argumentasjonen, helt typisk for den gjennomførte autoritære holdningen. KOK er nok ikke helt overbevist, men han vil jo gjerne bli likt (det anerkjennende blikket), så ved første anledning tar han ikke bare ned plakaten, men river den i fillebiter... Det ville være interessant å høre hva denne Asbjørn ville hatt å si om dette i dag.