på norsk i 2013,
oversatt av Agnete Øye.
utgitt av Aschehoug.
Biblioteksbok
Denne lille perlen av en bok på 159 sider, er solgt i mer enn en halv million eksemplarer i Frankrike etter utgivelsen i fjor. I Norge blir den vel knapt omsatt i det hele tatt. Hvorfor det er slik, tar jeg opp igjen etterhvert, men først noen ord om hva slags bok dette er.
Jeg- fortelleren er en kvinne på 47. Hun har mann og barn og en spesialforretning for sysaker. Hun er overvektig, men har godt nok selvbilde til å se seg i speilet og vite at hun egentlig er vakker. Hver morgen skriver hun et innlegg på trefingreavgull, hennes egen blogg med sy-relatert innhold. Bloggen er populær, med mange tusen lesere hver dag.
Livet i Arras, provinshovedstaden disse menneskene bor i, mot grensen til Belgia, synes forholdsvis udramatisk, helt til hovedpersonen kjøper en slags lottokupong. På denne vinner hun så over 18 millioner euro. Kupongen er uregistrert og¨hun venter i det lengste med å flagge gevinsten, men når hun omsider ser seg nødt til det, blir uventede forhold avdekket.
Ja, det er en fortelling som både er underholdende og belærende (i positiv forstand!), så hvorfor selger den ikke her i landet når den er en skikkelig bestselger i hjemlandet? ? Forklaringen finnes nok i skjæringspunktet mellom flere forhold, mens det spørs om ikke forlagets måte å promotere boken, eller snarere la det være, betyr mest. En kunne jo tenke seg at det hadde vært annerledes både med promoteringen og salget dersom boken var norsk, på den annen side er det jo mange bestslegere fra det store utland, og jeg tror at de som liker Hislop og hva de nå enn heter, kunne like denne også, men sannsynligvis vet de ikke engang om dens eksistens" Jeg var i hver fall ikke klar over den,, og mine bokantenner er nærmest groteskt store sammenliknet med det 'normale', jeg var som så ofte avhengig av at mitt kjære lokale bibliotek hadde fått den inn i hyllen for nye bøker, en hylle jeg flittig frekventerer.
Hvorfor gir så forlaget den ut? De tjener sikkert på det nærmest uansett pga støtteordningene i norsk bokbransje, og de kan slå seg på brystet når de viser fram årets utgivelsesprofil; de utgir kvalitetslitteratur og kan med styrke hevde at de slett ikke lar børsen skygge for katedralen.
