Falkeid er en av de lyrikerne som 'alltid' har vært der for meg, dvs jeg vet med sikkerhet at jeg leste han fra 80-tallet av, ikke systematisk, men dirigert av hva som lå henslengt i restekassen hos Studia universitetsbokhandel; jeg plukket mang en bok med meg derfra for noen få kroner. Jeg husker det godt fordi en medstudent kom forbi en dag jeg nettopp hadde kjøpt noen diktsamlinger. Hun lo og spurte meg hvorfor jeg gadd å dra med meg bøker jeg likevel aldri kom til å lese. Jeg ser ikke bort fra at det var en sterkt medvirkende årsak til at både Falkeid og andre faktisk ble lest!
I 1999 fikk jeg så, av kjæresten min på den tiden, De store strendenes samtale, som var utgitt året før og som presenterte Falkeid i utvalg. Det er en fin samling, og ga meg et bedre overblikk over lyrikken hans enn jeg hadde hatt, samtidig som jeg selvsagt oppdaget 'nye' dikt. Da jeg så nå sist jul fikk den ferske Uvisshetens land, som også presenterer Falkeid i utvalg, var min første tanke at den kunne jeg sikkert med fordel bytte, som så ofte er tilfelle regnet jeg med at det var en oppfriskning av den utvalgte samlingen jeg allerede hadde. Heldigvis begynte jeg å bla i boken, og så raskt at jeg kanskje hadde tenkt feil; utvalgene viser seg faktisk å være ovelappende i liten grad, det er helt klart heller snakk om at samlingene utfyller hverandre. Den nye inneholder i tillegg noen nye dikt, seks i alt, og også selvsagt dikt fra de tre samlingene som har kommet fra Falkeid etter 1998.Utfyllende i forhold til hverandre er i høy grad også de innsiktsfulle innføringene i Falkeids poesi som en får med, i den første av Paul Helge Haugen, i den andre av Torgeir Schjerven..Men det er altså i utvalget av de samlingene som tross alt utgjør hovedmaterialet for begge disse bøkene at vi ser divergens snarere enn samstemthet. Om vi ser bort fra Afrika mitt Afrika og Senghors sanger, som begge består av gjendiktninger, så har den eldste samlingen med dikt fra samtlige utgivelser, mens samlingen fra i fjor bare mangler dikt fra debutsamlingen i 1962, Gjennom et glass-skår, men altså til gjengjeld har 15 nyere tekster. Fra de samlingene som begge har tekster fra, er det 97 dikt i den eldste samlingen, mens det i den nye er 115, og av disse er det ikke mere enn 36 som er felles for de to samlingene, mao gir de i 'fellesutvalget et samlet utvalg på hele 176 tekster, nei - her var det ingen grunn til å bytte, men i stedet glede seg over å oppdage enda flere gode tekster, f.eks:
ORD
Meningsløshet, sier vi
og dirrer hverken i hender
eller øyenlokk.
Det er et blindt ord
på de mørkeste livsdypene.
Bare få har vært der.
Likevel sjonglerer vi med ordet,
vi som er uten erfaring
om det kolossale trykket i det:
Ti tusen tonn
på hver kvadratmeter sjel.
De som kjenner det
tier.
De som kjenner det
kommer ikke opp igjen.
Kommer de
snakker de lys og sorg.
Bare lys og sorg.
(Fra Utrøstelig bøddel, 1997)
