Mantel: Wolf Hall

Det må være noe galt med meg! Denne boken har vunnet priser og folks hjerter, ja, den ble nylig kåret til den nest beste historiske romanen som er skrevet! (Bak 'Krig og fred', om jeg ikke husker helt feil.) Jeg strevde meg gjennom 200 sider og så med gru fram mot de neste 400, så da fant jeg meg heller en annen bok!

Jeg har riktignok aldri hatt så stor sans for sjangeren 'historiske romaner', men jeg har da kommet meg igjennom moen av de 'obligatoriske', som  Kristin Lavransdatter og Egypteren Sinuhe.
Her møtte jeg altså like fullt 'veggen', kanskje fordi jeg vet for lite om tiden (1500-tallet i England med Henrik 8 i fri utfoldelse), men likså mye fordi så mye virker tatt fra vår tid og det hele rett og slett ikke virker troverdig, da heller ikke engasjerer! Jeg er sikker på at mange vil være dypt uenig med meg, så syng ut!

Orringer: Den usynlige broen

Denne romanen på 700 sider av den amerikanske forfatteren Julie Orringer, har underholdt meg i påsken, rimelig nok gjerne, siden det må sies å være en underholdningsroman; den inneholder både krig og fred og kjærlighet og familieintriger nok til at det skjer noe hele tiden, og at det lett kan føles nokså oppskriftsmessig, men forfatteren har et veldig godt grep med kompositoriske finesser som sammen med gode miljøskildinger og ikke minst, nyanserte personskildringer, gjør dette til en god leseopplevelse.

Historien er bygget opp rundt en ungarsk,jødisk familie, med den nest eldste sønnen, Andras, som selve navet. Vi møter han og de to brødrene da de er mer eller mindre klare for å dra ut i verden for å finne den rette utdanningsinstitusjonen til å kanalisere sine ambisjoner gjennom. Andras drar til Paris for å utdanne seg til arkitekt. Dette er på tampen av trettitallet og i et miljø preget av en stadig tøffere antisemittisk holdning, er han snart godt i gang  med studiene, og i tillegg møter han  den store kjærligheten i Klara som har måttet rømme fra Budapest og lever med ny identitet. Skildringen av deres forelskelse og forhold er også fint gjort, men omstendelig og ordrikt, og jeg synes nok at i det heleat denne mursteinen med fordel kunne vært slanket litt.

Under krigen blir de nødt til å reise tilbake til Budapest, og de yngre mennene i familien blir nødt til å slave for den ungarske hæren under umenneskelige forhold. Men her er også noen av bokens beste scener, den mest enestående av dem alle da Andras klarer å få adgang til offisersmessen for søke om øyeblikkelig permisjon da Klara har født en gutt altfor tidlig. Han blir først hundset og ydmyket av øverstkommanderende i leiren, men tilfellet vil at en høyerestående offiser er på inspeksjon, og han har ikke det minste sans for dette og ydmyker i stedet plasskommandanten og tar i tillegg med seg Andras til Budapest.

Da jeg leste denne scenen slo det meg hvor godt den ville egne seg på film, og det er i det hele tatt en fortelling som kan ende opp som en storfilm, Imens kan jo du også, kjære leser, la deg underholde av denne godt fortalte romanen.