Grip: Reisen fra Karawankene

                                                            

                                                     

Dette er oppfølgeren til Den korte veien hjem, dvs på fortellerplanet er det noen tiår tidligere og dreier seg i det alt vesentligste om hvordan der Vater, som ung mann, blir presset til å forlate hjemstedet i Østerrike og reise til Sverige, der en eldre bror er vel etablert. Det viser seg snart at der Vater er selve 'drømmeinnvandreren', han har krefter som en bjørn og vet å bruke dem på smelteverket, der broren har skaffet ha jobb før ankomst, basert på fortellinger om hva han er god for. Utover det stiller han små krav og oppfører seg eksemplarisk, ja det er ikke lett å forstå hvordan dette sympatiske, unge mennesket skal kunne utvikle seg så negativt som han faktisk gjør, slik jeg leste den første boken.  De to bøkene er også veldig forskjellige i stil og komposisjon; mens den forrige i mine øyne kunne leses som en spesiell thriller, så er dette snarere en hyperrealistisk roman der det på overflaten skjer noe hele tiden om det enn er akk så trivielt, og gir et bilde av en grå hverdag i en mindre svensk by på 60-tallet.

Grip skriver gjennomgående godt, men i blant dukker det opp en komisk undertone, som kan synes å være ikke-intendert;

                   

 Thea Kristina skvatt sånn inne på tannteknikerrommet at hun nesten mistet vokskniven ut av hånden. Men det var bare trekken som hadde fått en dør til å slå igjen. Alt var så  annerledes på denne klinikken. Tannlege Yngve Sjöstedt var en trivelig kar (...)

Bortsett  fra den jordnære karakteristikken av tannlegen, kunne vel dette like så godt vært hentet fra en 'legeroman'..

Nåvel, søt musikk oppstår mellom der Vater og Thea, og de begynner raskt redebyggingen. De får en gutt, men snart begynner også nedturen, Thea Kristine drar rett og slett sin vei, og der Vater sitter bitter tilbake. Herfra kan det selvsagt lett eskalere, og det ville være interessant med en bok til som bygger bro mellom de utgitte. Hører du Johann?

                                                                                                                       



Grip: Den korte veien hjem

                                                             

Johann Grip har med 'Den korte veien hjem', skrevet en svært spesiell thriller, ja den er så spesiell at de fleste antakelig ikke vil tenke på den sjangerbetegnelsen i det hele tatt - så jeg skal prøve å underbygge det jeg påstår. Det skjer fint lite i denne teksten, i første halvdel så lite at mange vil legge boken bort før hundre av de i alt  216 sidene av denne romanen fra 2005 er unnagjort. Og jeg var ikke langt unna å bli en av dem, en stund var  det bare en uutgrunnelig følelse av at teksten kom til å åpne opp mot noe mer som holdt meg i gang.

Hovdpersonene, der Vater og Gretchen, er østerrikske innvandrere i Sverige. De virker i utgangspunktet helt harmløse og lever et stille liv på landsbygden, men i enkelte glimt får vi der Vaters tanker om mørkhudete. Det er ikke pene tanker, men det er bare i form av enkeltord som 'svartskalle', og fordi han ellers virker som en sympatisk kar er det nesten som en ikke tar det på alvor. Sakte går det så opp for leseren at dette faktisk er en forferdelig fyr - og her kommer thrillerelementet inn, det ligger altså i all hovedsak på avdekkingen av den mannlige hovedpersonens egentlige jeg. Der Vater behandler gjerne folk som ting og ting, spesielt bilen, som om det var et menneske. Avslutningen åpner for en  mulig katastrofe,  og om en ikke har sett det før er det da nesten umulig ikke å tenke at der Vater og ABB er 'åndsfrender'.

En spesiell og tankevekkende tekst

Søndagsdikt: G

Bai er framme ved alfabetets sjuande bokstav:

1. Den tyske filosofen Hans Ulrich Gumbrecht ga i 2004 ut boka The Production of Prescence - what Meaning Cannot Convey. Her presenterer han ein kritikk av vestleg humanistisk tenking sitt einsidige fokus på avdekking av meining, og fortolking i kunsten. Han etterlyser eit større fokus på det kropplslege nærværet, det i kunstverket som vender seg mot sansane. Diktet er ei kunstform, kor nærværet er viktig, sjølv om ordet knytter det til meining.
Presenter eit dikt, kor det kroppslege nærværet (altså det som henvender seg til sansane) er tydeleg.

2. Gjendikting er ikkje forbunde med noko som er heilt enkelt. Alle stemninginane i originalspråket skal bringast med over i den nye språkdrakta. Gi eit eksempel på ei vellukka gjendikting av eit dikt.

3. Presenter eit dikt av ein diktar på G.

1. I 1993 fekk debutanten Bertrand Besigye stor merksemd
med samlinga 'Og du dør så langsomt at du tror du lever'.
Eg meiner han legg stor vekt på sansing i mange av dikta sine, f.eks
 
En umerkelig dirring
 
En umerkelig dirring
i potene
så stivner den
 
En mager hund i snøen
 
du kjenner
en merkelig dirring
i magen, en råkald dirring
 
som forteller deg
for første gang
nøyaktig
hvor varm du er
 
En mager hund i snøen
 
2. Seamus Heaney er rekna som Irlands kanskje fremste poet i vår tid. I antologien 'Grøne dikt' (2005), gjendiktar Knut Ødegård og Jostein Sæbøe, ein del dikt av Heaney og åtte andre moderne irske lyrikarar.
 
Postscript                                                                    Etterskrift
 
And some time make the time to drive out west              Og ein gong kjem tida for å køyra vestover
Into County Clare, along the Flaggy Shore                     og inn i County Clare, langsmed Flaggy Shore
in September or October, when the wind                       i september eller oktober, når vind
And the light are working off each other                         og lys ryddar kvarandre av vegen
So that the ocean on one side is wild                              slik at havet på ei side er vilt
With foam and glitter, and inland among stones               med skum og glitring og innover land blant steinar
The surface of a slate-grey lake is lit                               er overflata av ein skifergrå innsjø opplyst
By the earthened lightening of flock of swans,                  av den landande lysglimten av ein svaneflokk,
Their feathers roughed and ruffling, white on white,          fjørane deira brusande stivt ut, kvitt på kvitt,
Their fully grown headstrong-looking heads                    dei storvaksne halstarrige å sjå til hovuda
Tucked or cresting or busy underwater.                          gøymde under vengane eller høgt heva eller travle
                                                                                                                                                under vatn.
Useless to think you'll park or capture it                          Nytteslaust å tenkja at du kan parkera og gripa det
More thoroughly. You are neither here nor there,             meir fullkome. Du er  korkje her eller der,
a hurry through which known and strange things pass       eit hastverk som kjende og ukjende ting passerar
                                                                                                                                                    gjennom
As big soft buffetings come at the car sideways               medan store mjuke vindkast råkar bilen frå sida
And catch the heart off guard and blow it open               og grip det verjelause hjartet og bles  det ope.
 
Dette er for med ei god gjendiktning fordi dei har fått med stemninga frå originalen.
 

3. Johann Grip debuterte i 2003. I fjor ga han ut samlinga 'Denne kjærligheten', der vi mellom anna finn:
 
Selvsagt
 
elsker jeg Kjærligheten,
sa han
 
Det er bare
alle de dårlige
 
kopiene
jeg ikke står ut med
 
Men det er klart
 
tilføyde han
nøkternt,
 
man skal jo
leve også.