Kinesiske smakebiter: Zhang Xianliang: Grass Soup

 I forrige utgave av ukeavisen Dag og Tid (13.5), var det en interessant tekst om en bok av professor Frank Dikötter, i engelsk utgave heter den Mao's Great Famine og skal inneholde den til nå grundigste beskrivelsen av sultkatastrofen i Kina på overgangen mellom femti- og sekstitallet, der titalls millioner skal ha dødd som en direkte følge av myndighetenes mislykte jordbrukspolitikk.


Denne romanen kan sies å være en skjønnlitterær versjon av den samme katastrofen, den er nemlig basert på Zhang Xianliangs egne dagboksnotater fra den tiden, da han også satt fenglset av politiske årsaker. Han var internert i 22 år, men har i dagens Kina etablert seg som en kjent forfatter. (På norsk finnes Den halve mannen, har ikke sett at den vi ser på nå foreligger på norsk.) Grass Soup, som kom ut første gang i 92, på engelsk to år etter, må sies å være en dokumentar-roman; den inkluderer deler av de nevnte dagboknotater som en innledning til hvert kapittel, og jeg synes det er høyst forståelig at forfatteren trengte tid før han skrev denne boken, for at han i det hele tatt overlevde må være et aldri så lite under. De internerte blir selvsagt (!) satt i hardt arbeid, i perioder opp til 18 timer dagen (!), og føden består i stor grad av denne 'gress-suppen' som tittelen refererer til, en kinesik vri på 'suppe på en spiker'- konseptet. Parallelt med de umenneskelige fysiske forholdene, utvikles et angiversystem, der det blir forventet at alle har noe å rapportere om minst to andre personer, slik at ingen kan stole på hverandre. Å holde seg for seg selv var heller ingen reell mulighet, det  var msitenkelig i seg selv da alle innbyggerne tilhørte ulike grupper som alle var viktigere enn enkeltmennesket.

Dette høres selvsagt ut som usedvanlig dystert lesestoff, men pussig nok er det ikke det - forfatterens evne til å overleve henger sikkert sammen med det han også formidler i boken; aldri la seg synke ned på det nivået som systemet inviterte til, men i stedet beholde sin stolthet som et suverent individ - og i tillegg ikke gi slipp på sin humoristiske sans. Anbefales!