Canadiske Guy Delisle er en av de tegneserieskaperne som virkelig har vært med på å løfte tegneserieromanen opp på et høyt nivå, spesielt gjennom de tre bøkene om kjente diktatur i Asia - først 'Shenzhen' (2000) om Kina, deretter 'Pyongyang' (2003) om Nord-Korea (norsk utgave kom i 2008) og sist - så langt? - 'Croniques Birmanes' (2007), jeg har lest den engelske utgaven 'Burma Chronicles' fra 2008.
Utgangspunktet er hans egne opplevelser; han plasserer seg selv i sentrum og rapporterer om det han ser fra sitt ståsted. Det begrenser selvsagt hva han kan få sagt noe om, men jeg vil påstå at det mer enn oppveies av hans fabelaktige evne til å fange talende øyeblikk i scener som ofte er svært lite flatterende for de respektive styresmakter.
I Burmaboken, som forhåpentligvis kommer på norsk, er utgangspunktet at han følger med moren til deres felles barn - hun jobber for 'Leger uten grenser' - han er altså 'hjemmeværende' med forholdsvis god tid. Guy triller lille Louis rundt, jamfør tittelbladet, i all troskyldighet - tilsynelatende. Han prøver f.eks å få sett huset hvor nobelprisvinner Aung San Suu Kyi er i husarrest, men blir selvsagt stoppet - selv om hn prøver seg med at han bare er en utlending. Han tenker så at han kan komme tilbake dag etter dag helt til han har startet en massebevegelse som tvinger fram endringer. Ruten med 'neste dag' viser han i ivrig badelek med Louis...
Jag läste också The Burma Chronicles för ett tag sedan (som du- på engelska)- Jag blev väldigt förtjust i Guy Delisle- och fick tag hans "Nord-korea-bok" också. Det vore väldigt trist om hans böcker inte blev översatta till norska/svenska/danska!
SvarSlettJeg lånte med meg Burma Chronicles i går fra "mitt" bibliotek, etter at jeg så innlegget ditt. Den virker lovende. Takk for påminnelsen, nå skal jeg endelig få lest den!
SvarSlettJeg kjenner verken boka eller forfatteren, men merker jeg blir nysgjerrig nå. Liker streken på illustrasjonen. Minte meg litt om Jason av en eller annen grunn. Takk.
SvarSlett