Jeg ble klar over og nysgjerrig på boken da 'Bokprogrammet' på NRK intervjuet forfatteren i forbindelse med at den kom på norsk i fjor. Og at jeg har gitt meg inn på å lese denne mursteinen har jeg slett ikke angret på så langt. Historien er interessant og framstillingen makter å vise fram stupiditeten i det gamle DDR uten at den forfaller til sjablonger.
Handlingen er lagt til den gamle kulturbyen Dresden på 80-tallet, med maktskiftet i Sovjetunionen etter Bresjnevs død som bakteppe.Vi møter et forholdsvis stort persongalleri, der gymnasiasten Christian, hans far Richard og hans onkel Meno står fram som spesielt sentrale. Richard er lege og sønnen vil gjerne gå i hans yrkesspor. Denne første delen slutter da også med at Christian kommer inn på medisinstudiet, men med et nødskrik, han holder nemlig på å falle i unåde hos myndighetene da han har med på skolen en bok som omtaler Hitler og nazismen, det er ikke godkjent litteratur, må vite. Og den hule hykleriske tilstanden som dette er et godt eksempel på, blir stadig synliggjort gjennom teksten og gjør samfunnskildringen krass og subtil på samme tid; det er i det hele en ypperlig miljøtegning i denne boken som har den slående undertittelen: Historie fra et sunket land.
Jeg har ikke mulighet til å vurdere oversettelsen, men Isak Rogde borget vel for kvalitet og utførte her antakelig en av sine siste, store oversettelsesjobber før han døde i januar i år. Det er slik sett synd å konstatere at språkvasken kunne vært bedre, passasjer som: 'Dit hadde Richard og Meno hadde tenkt seg...' burde være unødvendig i det som ellers framstår som en fin utgave. (Utgitt av Press, bildet jeg har lastet viser nok den danske utgaven...) Jeg ser fram til bok 2: Tyngdekraften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar