Oksanen: Utrenskning

Jeg leste for noen måneder siden Stalins kyr, og ble egentlig litt skuffet i forhold til de godord og priser som er knyttet til bokens forfatter, Sofi Oksanen. Jeg fikk da raskt kommentarer om at jeg måtte gi forfatteren en ny sjanse; Utrenskning er en bedre roman. Etter nå å ha lest denne, må jg si meg enig i dette - og det er lettere å forstå hypen rundt forfatteren.


Jeg synes det meste er av et annet format i denne boken; komposisjonen er mer raffinert og elegant, skikkelsene mer interessante og - ikke minst - historien(e) appellerer mer til denne leseren. Jeg synes det er et annet perspektiv over denne teksten, den belyser viktige historiske begivenheter på en både fengende og innsiktsfull måte og fungerer derfor som en underholdningsroman av høy klasse. Ta bare måten Tsjernobylulykken blir beskrevet, brått går det opp for en hvor prisgitt vi er hvilke holdninger myndighetene har til slike grenseløse begivenheter.

Fortellingen er bygget opp rundt to kvinner som møter hverandre på meget spesielt vis, den yngste, Zara, ligger tilsynelatende livløs utenfor huset til den eldste, Aliide. Så får vi vekselvis historien til begge kvinnene gjennom ulike tilbakeblikk, helt tilbake til Aliides oppvekst på 30-tallet. Det viser seg at det er langt fra tilfeldig at Zara har oppsøkt nettopp Aliida, de er i nær slekt. Uten å røpe for mye - for fortellingens trillerpreg tilsier at det er en fordel å ikke kjenne til en del viktige brikker - kan jeg røpe at uforløst kjærlighet er en svært viktig drivkraft i intrigen.

Den absolutt mest fascinerende skikkelsen i teksten er Aliida. Hun viser seg å være en svært sammensatt person, følelsesmessig temmelig forstyrret, noe som er godt motivert gjennom hendelsene  vi får innsyn i gjennom tilbakeblikkene, og som viser at komposisjonen har en hensikt utover forfatterens eventuelle ønske om å briljere med sin fortellerteknikk. Unn deg denne leseopplevelsen!