Matar: Ingen i verden

Hendelsene i Libya denne våren fikk meg i gang med denne ganske ferske romanen (utgitt 2006, på norsk i 2007), fra et av de mange afrikanske landene jeg vet fint lite om. Her  får vi komme nær et miljø i hovedstaden gjennom flotte miljøskildringer og en velformulert fortellerstemme, nyt innledningen selv:

   Jeg tenker på den siste sommeren før jeg ble sendt bort. Det var i 1979, og solen var overalt. Tripoli glødet under sollyset. Hvert eneste menneske, dyr og insekt  søkte desperat etter skygge, spredte grå flekker av nåde, nisjer i den overveldende hvitheten.


I 1979 er det ti år siden Gaddafi kom til makten, og jeg-fortelleren er 9-år - og det er niåringens opplevelser vi stort sett får servert, dvs slik den voksne jeg-fortelleren velger å framlegge det selvsagt. I hovedsak holder den voksne fortelleren seg skjult, som da vi får beskrevet morens sykdom, som pussig nok blir verre dess mer 'medisin' hun bruker, og vi lesere skjønner det niåringen ikke har forutsetninger for å skjønne - at det er snakk om illegale drikkevarer som det altså er flere gode grunner til å kamuflere som medisin. Men noen ganger får vi direkte kommentarer fra den voksne fortelleren, som når han forteller at han nå bor i Egypt, landet som produserte de såpeseriene for tv som surret og gikk hjemme hos dem da han var ni.

Far til fortelleren er knyttet til et lite opposisjonsmiljø, og i teksten blir avsløringene og fengslingene av blant annet fortellerens far, viktige spenningsmoment. Faren slipper fra det med grundig juling, men faren til en nabogutt blir regelrett likvidert, og fortelleren opplever denne henrettelsen direkte på tv! Dette er selvsagt en usedvanlig sterk scene som i seg selv forteller at Gaddafi ikke kan være en god leder. Vi skjønner også grunnlaget for dagens sterke opposisjonsbevegelse.

Hisham Matar var selv ni år i 1970, og det er all grunn til å tenke at boken er basert på hans egne opplevelser. Jeg funderte en stund på hvordan moren kunne være hektet på alkohol i et land hvor varen er forbudt og må handles på svartebørs, men så leste jeg i hos Wikipedia (engelsk versjon) at familien bodde i New York en periode pga FN-oppdrag, og så falt den brikken på plass og understreket samtidig at det antakelig er sterke islett av selvbiografi her. Uansett er det en tekst som jeg sterkt anbefaler!