Vi har vel alle en forestilling om at Casanova er en av historiens største forførere, og navnet og myten lever i utsagn og popsang. I sin roman fra 2002, er ikke Einar O Risa ute etter å punktere disse vanlige forestillingene, men heller å bruke dem som springbrett til et fascinerende portrett over 600 sider. Ja, det er mye Risa har å fortelle om denne eiendommelige skikkelsen som snor seg gjennom de øverste soiale lag i 1700-tallets Europa - hvor han synes å ha vært nærmest overalt, bortsett fra i Norden.
Jovisst forfører han kvinner, en hel skokk, men det forutsetter at han har innpass i de miljøer der han kan treffe de som frister han mest, og for å komme innenfor må han utmerke seg, bli sett og helst ha penger. Og fpr å få dette til er han villig til det meste, han er en sann opportunist. Slik blir dette også et eksempel på den gamle lærdommen om at målet helliggjør midlene, men det viser også hvor gjerne publikum spiller med og lar seg forføre, om nødvendig av løse rykter
Teksten er på samme tid et forunderlig fascinerende portrett av en skikkelse og en tid, og en foruroligende tidløs skildring av menneskets evne til å utnytte sine rike evner til ren hedonisme. Samtidig skal det sies at Casanova definitivt er skildret som en sammensatt person, han er f.eks lett å såre og en estetiker på mer enn ett område.
Risas stil, med hyppig bruk av setningsemner og en del gjentakelser, må sies å passe svært godt til et såpass nærgående portrett; om en ikke kommer under huden på Casanovaskikkelsen kan en innbille seg at en er inne i både det ene og det andre hodet. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar