Helt fra starten av oppholdet, han er alene uten familie eller andre nære kjente, føler han seg dypt fremmedgjort, noe som er lett å forstå ut fra skildringen av en hverdag i et soialt tomrom, der selv oversetteren hans er ute av stand til å føre en noenlunde innholdsfylt samtale.
Her er likefullt humoristiske episoder midt i det dystre, som f.eks denne scenen (se stripe) der han kommer på jobb i en t-skjorte med det vietnamesiske flagget, og hans kinesiske kollega ender opp med å proklamere at han er redd for kommunister.Shenzhen kom først på fransk i 2000, jeg har lest den engelske utgaven fra 2006, og i mangel av en norsk versjon anbefaler jeg denne.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar