Oksanen: Stalins kyr

Denne boken er tredelt på snurrig vis; første del er på nesten firehundrede sider, mens de to siste er på vel tredve - til sammen! Og det er en spesiell tekst, så det står forsåvidt i stil med helheten. Hovedpersonen har estisk mor og finsk far, og hun erfarer kulturkollisjonen så brutalt at hun blir alvorlig syk - hun utvikler sterk spiseforstyrring, Teksten er sentrert rundt Anna, men hopper også tilbake i tid, både til 40- og 50-tallet, og får slik satt hovedkonflikten i perspektiv (Stalins kyr som, selvsagt, ikke er kyr), eller om en vil; teksten har flere historier å fortelle.

Til tross for det sterke innholdet og en velskrevet, usentimental holdning -eller kanskje nettopp derfor? - beveget ikke teksten denne leseren før jeg var ca to tredjedeler uti. Da kommer forholdet til en mann, Hukka (sic), i sentrum, og intensiteten i fortellingen stiger og gjør den siste tredjedelen til en helt annen leseopplevelse enn  de to første.


Det er mye å tygge på i denne beretningen, ikke minst det som omhandler integreringsproblematikk, som blir grundig behandlet gjennom ulike eksempler, og som til slutt  ender opp med en slags forsoning, vil jeg påstå, en forsoning som synes å  være tett knyttet opp til en ny mann (Lilletrollet!) som Anna klarer å være dønn ærlig i forhold til. Men hvorfor klarer hun det, hva er det mao med denne mannen? Se det blir vi ikke så kloke på, for beretningen i siste del, som omhandler dette, er ikke på mange sidene .... Litt snytt kan en mao føle seg til slutt, men boken er absolutt verd å lese kjære leser!