fredag 11. desember 2009

Bellows siste roman

Fortelleren i denne romanen, Chick, er full av beundring overfor Ravelstein, professoren som har gitt navn til fortellingen, og sammenlikner et sted Ravelstein med en ørn, mens han selv er mer å betrakte som en fluesnapper. Teksten må likevel sies å handle nesten like mye om Chick, og det er nærliggende ut fra fuglemetaforene å tenke på historien om hvordan fuglekongen fikk navnet sitt; den gjemte seg som kjent i fjærene til den store favoritten, og når denne trodde han hadde vunnet, fløy fuglekongen triumferende enda litt høyere (mot himmelen). Nå er det vel ikke riktig å si at det akkurat er noen konkurranse mellom R og C mht hvem av dem som flyr først inn i himmelen, men det handler i stor grad om livets siste fase, dvs R dør, mens fortelleren bare nesten dør. Før døden mer eller mindre overtar og danner en naturlig avslutning både på denne teksten og forfatterskapet, har R engasjert C til å skrive hans memoarer, i egenskap av å være en nær venn, og vi møter dem i samtaler både i Paris og i USA (R er professor ved et universitet i Midtvesten). Det er tydelig at R har hatt en helt spesiell utstråling i tillegg til å være både lærd og retorisk begavet, dette sees klart når det går mot slutten; det er så mange som vil besøke han på sykehuset at det må en streng utvelgelse til. R dør av AIDS, ifølge C pga skjødesløs sex (C er ikke homoseksuell), og har mao seg selv å klandre, men synes veldig avslappet i møtet med døden. C blir dødssyk pga matforgiftning etter et restaurantmåltid, og må sies å være utsatt for tilfeldighetenes spill - og har kanskje derfor større problemer med å akseptere det som synes å skje.

2 kommentarer:

  1. Jeg syntes denne boken var utrolig bra! Nesten suggererende. Eksistensiell, mørk og vakker.

    SvarSlett
  2. En bok en husker ja. Blir veldig imponert av at noen kan skriv slik godt opp i 80-årene!

    SvarSlett