Bellows siste roman

Fortelleren i denne romanen, Chick, er full av beundring overfor Ravelstein, professoren som har gitt navn til fortellingen, og sammenlikner et sted Ravelstein med en ørn, mens han selv er mer å betrakte som en fluesnapper. Teksten må likevel sies å handle nesten like mye om Chick, og det er nærliggende ut fra fuglemetaforene å tenke på historien om hvordan fuglekongen fikk navnet sitt; den gjemte seg som kjent i fjærene til den store favoritten, og når denne trodde han hadde vunnet, fløy fuglekongen triumferende enda litt høyere (mot himmelen). Nå er det vel ikke riktig å si at det akkurat er noen konkurranse mellom R og C mht hvem av dem som flyr først inn i himmelen, men det handler i stor grad om livets siste fase, dvs R dør, mens fortelleren bare nesten dør. Før døden mer eller mindre overtar og danner en naturlig avslutning både på denne teksten og forfatterskapet, har R engasjert C til å skrive hans memoarer, i egenskap av å være en nær venn, og vi møter dem i samtaler både i Paris og i USA (R er professor ved et universitet i Midtvesten). Det er tydelig at R har hatt en helt spesiell utstråling i tillegg til å være både lærd og retorisk begavet, dette sees klart når det går mot slutten; det er så mange som vil besøke han på sykehuset at det må en streng utvelgelse til. R dør av AIDS, ifølge C pga skjødesløs sex (C er ikke homoseksuell), og har mao seg selv å klandre, men synes veldig avslappet i møtet med døden. C blir dødssyk pga matforgiftning etter et restaurantmåltid, og må sies å være utsatt for tilfeldighetenes spill - og har kanskje derfor større problemer med å akseptere det som synes å skje.