Det var på 60-tallet fremdeles singelen med to låter (a- og b-side) som solgte, skulle LP-en selge måtte det være med i alle fall en potensiell hitlåt som ikke var utgitt før, noe som også førte til at mange gode låter bare var i salg som singler før de etterhvert kom inn på 'Best of-' samlinger ol.
Kinks sekstitallsplater synes å reflektere dette, men så hadde de da også mange gode låter å velge mellom. På 'Something Else by the Kinks', utgitt 15.9.1967, er den store hiten 'Waterloo Sunset'. Dette var en så sentral låt for gruppen at den altså ble inkludert på dette albumet også, flere måneder etter at den var utgitt som singel, og sikkert bidrog til et brukbart salg.
22. september 1968 kom konseptalbumet 'The Kinks are the Village Green Preservation Society.' Det er likke noe dårlig album, men det fikk nesten ingen oppmerksomhet i media, samme dag kom nemlig også 'The Beatles' også kjent som 'The White Album' ut. Det var usedvanlig dårlig timing, og det influerte nok negativt på salget. Det er nostalgisk i grunnholdningen, og linjer som dette fra 'Picture Book' er representative: Picture book/When yuo were just a baby/ Those Days when you were happy/A long Time ago .
Jeg nevnte ved første Kinks-innlegg at satire var noe Ray Davies etterhvert brukte i utstrakt grad, og her på 'Arthur (Or The Decline and Fall of the British Empire) formelig velter den ut av rillene! Nasjonen får gjennomgå, og i Uncuts spesialnummer om The Kinks kan vi lese: 'Arthur is a cold, cruel, even downright nasty record, a spiteful flinging of salt into the wounds of a nation...' Her er imidlertid flere gode låter, den klart mest fengende er nok åpningslåten Victoria. Utgitt 10.10.69 ble dette det siste albumet fra The Kinks på 1960-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar