Sundstøl: Minnesotatrilogien



Tre romaner utgitt i samleutgave,
Tiden 2012,

                                                    823 s.

Det er et både interessant og spennende utgangspunkt for disse bøkene av Vidar Sundstøl. De foregår nemlig i et miljø i USA, geografisk i Midt-Vesten, helt i nord mot bredden til de store innsjøene som i stor grad danner et naturlig skille mot Canada - og hvor det er beinkaldt om vinteren. I dette området blir det å ha norske aner framstilt som det normale. Bøkenes hovedperson, Lance Hansen, tilhører da også gruppen av norskættede. Han er politimannen som aldri har hatt med et mord å gjøre, før han finner et ille tilredt lik i skogen. Det viser seg å være en av to norske ungdommer på ferie i området, noe som medfører at en norsk etterforsker, Eirik Nyland, kommer på tjenestereise.. Det oppstår en slags fortrolighet mellom disse to politimennene, som er viktig for bokens framdrift. Det skjer nemlig ikke allverden i denne fortellingen, til tross for at det er snakk om krim, dvs jeg har Sundstøl mistenkt for kun å bruke krimhistorien for å få leserne i gang med å lese utenforliggende saker. Det er sånn sett mange småhistorier her med personene som er involvert på ulikt grunnlag i mordsaken, og selve forbrytelsen fungerer mer som en akse enn som den altoverskyggende hendelsen i boken. Det viser seg f. eks at de to norske guttene var kjærester, noe som avslører temmelig antikvariske holdninger både hos den ene og andre i persongalleriet. Hovedpersonen er også en ganske spesiell skikkelse, jeg var til tider tilbøyelig til å tro at han var en høyst upålitelig forteller såvel som politimann!

Den første boken, Drømmenes land, kom ut i 2008. Den er, som de to andre, fortalt kronologisk med tilbakeblikk, og den fører oss gjennom sine 350 sider godt inn i både historie, personer og miljø. De døde kom året etter, og inneholder i plagsomt stor grad gjentakelser om det vi fikk vite i bind 1! Dette er jo til å forstå i en førsteutgave, utkommet en stund etter det første bindet, men i en samleutgave som dette, der jeg vil tro at de fleste leser det hele i ett strekk, ville det vært et stort pluss om dette i stor grad ble redigert vekk. Det tredje bindet, Ravnene, kom i 2011 og er en velfungerende avslutning med en overraskende vri..
 .
Person- og miljøskildring er som sagt åpenbart viktig for forfatteren, og ligger da også på et betydelig høyere plan enn  i  gjennomsnittskrimmen. Dette er en god bok å ha med på årets sommertur, spesielt om en skal over 'dammen...'