Tvedt: Rottejegeren

Roman,
349 sider.
Cappelen/Damm 2009
















Hva er det som går av meg? Jeg trodde jeg nærmest var vaksinert mot kriminalfortellinger, men brått har jeg lest to i løpet avnoen få uker. Vel, jeg har flere gode forklaringer, men ser ingen grunn til å dele dem med deg, det bør jo kunne være noe som tilhører privatlivet her i bloggosfæren også.....

Det er forresten snarere snakk om en thriller enn en krim; slutten er iallfall svært thrilleraktig og som skapt for film. Etter det jeg har lest meg til, er dette den fjerde boken om advokat Mikael Brenne og alt han har å gjøre. Og her får han mye å gjøre på svært tilfeldig vis; han må ta av fra hovedveien pga motortrøbbel
og havner dermed direkte oppi et familiedrama! Det er vel unødvendig å si at timimgen også er 100%... Slike tilfeldige usannsynligheter er sant å si ganske irriterende

Etter det jeg forstår er de tre første bøkene om advokat Brenne mye mer konsentrert om det han må forventes å beherske; rettsakene og alt rundt dette. Forfatteren kan gjerne få ros for å ikke å spille safe, men det blir ikke den store thrilleren ut av dette heller. Og forbindelser tilbake til tyskerne i 2, verdenskrig er sant å si gått ut på dato!

Som hos Staalesen er det mye miljøskildring, med fiske i sentrum, Jeg ser ikke så mye poeng i dette, iallfall ikke i denne fortellingen., snarere er det kanskje et forsøk på å skrive seg 'varm' og heve seriens litterære kvaliteter et hakk, uansett er det mindre spesifikt bergensk enn hos Staalesen. Noen vil gjerne synes dette er dumt, jeg gir Tvedt plusspoeng her.