Dette er en plate det skal godt gjøres ikke å like; jeg vil tro en må ha alt som heter pop og rock musikk fullstendig i vrangstrupen for å mislike den iallfall. Så var det da også debuten til hva mange på det tidspunktet (69), så som den eneste aktuelle utfordreren til the Beatles.( Det tok som kjent ikke lang tid før Neil Young var med på laget også)
Men først var de altså tre: Graham Nash, Stephen Stills og David Crosby, etter hvordan de sitter på bildet, vanligvis forkortet C,N & S. De var fortsatt unge og fulle av trang til å prøve ut det meste, noe som viste seg klarest hos Crosby, som fikk stadig bredere fotstillinger på scenen.
Albumet er en fin blanding av låter, der de smeller til allerede i første låt med fantastiske Suite: Judy Blue Eyes, komponert av Stills. Han er i det hele tatt sentral på platen, men de to andre bidrar også absolutt med gode låter, sang og lokk. En obligatorisk plate i en 60-tallssamling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar