torsdag 18. april 2013

Hva leser jeg og hvorfor?

Det som kommer nå er skrevet etter inspirasjon fra Bjørg Myhre Ims' innlegg 'Litterær sjølvmelding'.

Jeg var på sett og vis utvilsomt en bedre leser da jeg var en liten gutt; da leste jeg intenst, jeg var ofte helt oppslukt, ja flere voksne kommenterte at det var som jeg var tapt for denne verden om jeg hadde nesen i en tekst. Og her innbiller jeg meg at mange LESERE (referer med versaler til personer som er avhengige av å lese om de skal mene det er verdt å leve i morgen også, altså om en vil 'lesomane'), vil kjenne seg igjen. Selv er jeg urtypen på en slik person, jeg sørger alltid for å ha med meg lesestoff om det er den minste sjanse for dødtid, og om det oppstår dødtid når jeg slett ikke forventer det, så er det ikke dødtiden jeg primært ergrer meg over, men at jeg ikke har noe å lese i, for det hender det også, skrekk og gru!

I dag klarer jeg vanligvis ikke å bli oppslukt av en tekst på samme måte som i barndommen, jeg faller lettere ut, jeg er ikke like fokusert på teksten som før, noe av oppmerksomheten min, ja selve bevisstheten, er så å si alltid et annet sted. Slik er det til tross for at forutsetningene for å være en god leser burde være langt større nå enn si for 45 år siden, da jeg var 10 år gammel. Den gangen var jeg jo  temmelig uvitende om det meste, mens jeg i dag innbiller meg at jeg vet ganske mye om verden. ( Innbilsk er jeg også!) Og i dette perspektivet er det vel faktisk ganske logisk at jeg kan ha vært en bedre leser tidligere; som barn møtte jeg jo nytt, interessant stoff hele tiden, hver dag var en åpenbaring av hva livet kunne inneholde, og det kom fram for mitt indre om jeg bare kunne få meg selv et skudd tekst. I dag vil jeg lett tenke at jeg har lest en bedre tekst som minner tidligere, eller at jeg hadde trodd at denne forfatteren ville ha fulgt opp med noe bedre enn det som foreligger, ja finner jeg det kjedelig nok sovner jeg gjerne over boken  i godstolen...

Men jeg leser altså stadig, og regner med at jeg fortsetter med det så lenge det er luft i lungene og liv i de små grå under hårfestet. Og det er mange grunner til at jeg leser det jeg leser, noen ser jeg, andre ser jeg antakelig slett ikke, men jeg vil forsøke å få fram noen punkter som til sammen burde gi et brukbart kart over mine preferanser til min daglige dose litteratur.

Det helt grunnleggende er lyst. Jeg er en hund etter de opplevelser som gode tekster kan gi, det er knapt noe som kan konkurrere, i hvert fall ikke i det lange løp!  God mat og drikke i godt lag, joda, men  jeg kunne hatt en like god kveld med en roman av Kjartan Fløgstad. God elskov med kjæresten, definitivt bedre enn å lese om samme aktivitet, men når en har nådd min alder har en knapt utholdenhet til å elske lenger enn det tar  
å lese en novelle av en ganske alminnelig størrelse, iallfall ikke om den er skrevet av en mester innenfor sjangeren, som f.eks Alice Munro.

Nå har jeg nevnt to forfattere som jeg gjerne leser, og det er klart at jeg leser tekster i blant utelukkende fordi de er skrevet av en person jeg har lest gode tekster av tidligere, eller jeg har blitt overbevist av en omtale, en anbefaling fra en venn eller en blogger om at dette er noe som jeg bør gi en sjanse.  Ja, jeg kan like godt innrømme det, det er haugevis av tekster jeg aldri vil bruke tid på fordi de er skrevet av en Margit Sandemo eller en Dan Brown. Det er  selvsagt snakk om fordommer, men det er både nødvendig og fornuftig å sjalte ut store mengder tekster  fra den strømmen av lesestimuli som flommer inn over oss hver dag. Jeg har nok en ganske klar og bestemt oppfatning av hva og hvem som er verdt å lese, men akkurat som en i blant kan få et sukkerkick har jeg også stunder der jeg kan overraske de fleste som kjenner meg mht hva jeg velger å konsumere av tekst. Etter forholdsvis kort tid tar jeg meg likevel alltid i å komme med beklagelser og løfter om bot og bedring til mitt litterære over-jeg, som er i overkant kritisk og belærende..

Så langt i livet har jeg mange ganger tenkt at jeg skulle/burde vært en langt mer systematisk leser enn jeg har vært, ja om jeg ser på hva jeg har lest de årene jeg har holdt på med denne bloggen, er det vel snarere en systematisk usystematisk tilnærming som kjennetegner lesingen min. Og det bør kunne underbygge påstanden om lystens betydning ytterligere, jeg velger en bok i bokhyllen fordi jeg akkurat nå har lyst på den litt mer enn   en annen i hyllen nedenfor. (Innbiller meg at dette må være omtrent som å ha et harem...)

Mange gir uttrykk for at det er kjekt å lese en tekst som bringer med seg gjenkjenning, (bergensere liker å lese om Bergen), og jeg kan også oppleve dette, men jeg har langt oftere tenkt at en tekst har vært ekstra kjekk å lese fordi den har gitt meg inntrykk jeg ikke har kjent igjen, ja - en god tekst skal gjerne overraske på et eller annet vis første gangen du leser den. Dette ble egentlig ikke utfyllende i forhold til det jeg innbiller meg at jeg skulle bringe til torgs, men det får av ulike grunner holde i denne omgang, må jo ha tid til å lese litt også før dag blir til natt.

3 kommentarer:

  1. Eg har gått glipp av dette innlegget, på grunn av ein feil i overgangen frå Google Reader (som dessverre forsvinn for meg) til feedly. I kveld oppdaga eg plutseleg at det vesle knippet favorittar som eg alltid les først, når eg skal lese bloggar (som din blogg, Line sin, Kultursnobb, Jancke og Knirk med fleire) har forsvunne frå mengda av alle dei andre eg les. Eg aner ikkje korfor, men nå har eg heldigvis manuelt søkt deg opp og funne ut at det er fleire gode innlegg eg kan kose meg med dei nærmaste dagane.

    Takk for humoristisk og velskriven sjølvmelding! Eg nikker gjenkjennande til skildringa di av barnet som er oppslukt i bøker og den voksne lesaren med langt mindre konsentrasjon. Det heng kanskje saman med barnets mangel på forpliktelsar og distraksjonar og voksenlivets ansvarleggjering. Eg tar meg ofte i å måtte legge bort boka for å betale ei rekning, ta oppvasken eller ta ein viktig telefon. Eg veit ikkje om det betyr noko, men tankane mine er i alle fall ofte andre plassar nettopp fordi eg har så mykje ansvar. Og det forstyrrer lesinga.

    Eg trur, som deg, at lystaspektet er svært viktig. Når eg forøsker å systematisere lesinga mi, rakner det ofte etter kort tid. Og eg kjenner litt på at det å plukke bøker etter innfall er med på å bevare leselysta. I periodar kor plikt styrer bokval i for stor grad, mister eg lysta til å lese. Så det med lyst er nok ein tosidig sak, for min del.

    Veldig kjekt at du svarte! Det var dumt at eg ikkje såg det før.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør da ingenting at det går litt tid før en ser alle innlegg; vi må da ikke la det stresse oss at det kan være et nytt blogginnlegg vi skulle ha lest dagen før. Da jeg leste igjennom innlegget mitt på nytt, så jeg at jeg egentlig knapt treffer skiven, jeg skriver jo mest om hvordan jeg leser... Får se om det kan komme et innleg til etterhvertm

      Slett
    2. Nei, det er sant. Eg har organisert bloggar litt etter prioritet, så eg blei veldig overraska når dei bloggane eg alltid les først forsvann for meg. Det var godt eg oppdaga det, eg syntest alle favorittane mine var blitt påfallande stille dei siste vekene.

      Du skriv mest om korleis du les, ikkje kva, det har du heilt rett i. Eg synest det er interessant å reflektere over begge deler, eg. Kvalitetsdebatten kjem jo stadig opp igjen i nye former, og då trur eg det er viktig å tenke litt gjennom kva det er som gjer at vi vel å lese akkurat dei bøkene vi vel å lese.

      Slett