Drømmen om 60-tallet: Cohen

Så seint som i fjor kom Leonard Cohen ut med et nytt, godt album; Old Ideas, mens de to første altså kom allerede på slutten av 60-tallet. I en alder av 33 debuterte han som plateartist i 68 med Songs of Leonard Cohen, et album som står som en påle den dag i dag. Året etter fulgte han opp med den nesten like sterke Songs from a Room. På debuten finner vi blant annet kjærlighetssangen til kvinnen både Axel Jensen og han selv elsket; So Long Marianne, og på baksiden av andrealbumet er det et bilde av denne kvinnen som antakelig fordreide hodene på flere enn de to nevnte karene.

En klassisk problemstilling i sanger er hvorvidt teksten eller melodien er det viktigste, og det er vel mang en poparrist som i ettertid har distansert seg fra banale, pubertale ord med en henvisning til at det bare måtte fungere som sang på toppen av melodien. Ikke så med Cohen, naturlig nok, han var tross alt etablert som lyriker da han slo igjennom på plate, og flere av tekstene på debutalbumet er først utgitt som dikt i bokform.

Bøker ja, her er et par om Cohen:

Den første kan jeg trygt anbefale; professor i litteraturvitenskap, Erling Aadland, tar for seg mange av tekstene til Cohen og vurderer de spesielt med hensyn til kjærlighetstematikken. Biografien har jeg bare blad litt i, og jeg må innrømme at jeg kjøpte den delvis fordi jeg mente å ha hørt at den er  ganske omstritt, desto morsommere kan det (kanskje) bli å lese den en dag...