tirsdag 29. januar 2013

Lindset: Jeg burde ha sperret deg inne

Forfatter: Hilde Lindset
Tittel: Jeg burde ha sperret deg inne
Sjanger: noveller
Forlag: Cappelen/Damm
144 sider
Utgitt 2012















Denne debutsamlingen inneholder ni forholdsvis korte noveller, alle mellom 6 og 16 sider. De har alle dessuten en scene som får fram noe vesentlig som har skjedd eller er i ferd med å skje mellom to personer som  er knyttet til hverandre. Novellene er klassiske i den forstand at de er klart avgrenset i tid og rom.

I den første ser vi en far gjennom en voksen datter (Akt)  Han forteller engasjert om sin nye hobby, akttegning og at han har fått seg kjæreste, en av aktmodellene Datteren er slett ikke entusiastisk,og da faren går tenker hun det som har gitt tittelen til hele samlingen.

I den andre (Med eller uten Helene) er det Helenes mann, Svein, som nærmest av kjedsomhet fantaser fram et fordekt forhold mellom to som serverer dem på en restaurant, noe som i neste omgang  gir han ideen til å varte opp konen for å tenne noe mellom dem igjen, uten  at det går helt etter planen.

'Omvei' lar oss møte en pur ung elev,  og en av lærerne hennes som skal kjøre henne hjem:
'Han startet bilen. Hun er tretten år, tenkte han da de svingte inn på riksveien. Jeg er syvogtyve. Når hun er tyve, er jeg .trettifire. Men trettifire er fortsatt ungt'  Han presser seg stadig nærmere henne, og det er hun som må trekke en grense.

I den fjerde (Sammenstøt) møter vi et par (Sara og Kjetil) i et venneselskap. Tonen i selskapet forsures selvsagt da Kjetil finner det opportunt å begynne å fortelle om Saras sidesprang mer enn ti år tilbake i tid. På veien hjem blir det opphetet, og brått har de kjørt på et rådyr-

I 'Sønnen' møter vi en far som har mistet det meste av kontakten  med sin voksne sønn, og hvordan et forsøk på¨forsoning strander på manglende vilje og evne hos begge parter.

'Avsløringen' gir oss Randi og Olav, et ektepar som ikke forteller hverandre for mye  akkurat, og der han har vært utro over tid flere ganger

I 'Undergang' skal en far dra med datteren sin i hennes mors begravelse, problemet er at far og datter kjenner hverandre nesten ikke, da hun bodde fast hos moren etter at  foreldrene gikk fra hverandre tidlig. Det spiller også en rolle at det er et avsindig regnvær (innstilte fly), og at han er kvalm og dårlig.

'En helt alminnelig dverg'  er nærmest en psykologisk grøsser i miniformat; et forelsket par reiser til Stockholm for å ha det kjekt, men på toget treffer de en dverg som på kort tid snur opp-ned på livene deres.

Når jeg i tillegg må si at samlingen er velskrevet, er det grunn til å gratulere forfatteren med en god debutbok og ønske lykke til videre!

6 kommentarer:

  1. Tittelen er urovekkende og skaper nysgjerrighet. Og boka høres spennende ut. Det er gøy å lese debutanter, ikke sant?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg synes det er kjekt, ikke minst fordi det er mange debutanter som absolutt er verd å lese. Jeg har forresten nylig tatt til orde for en liten lesesirkel på debutanter, kunne du være interessert?

      Slett
    2. Ja, det kunne jeg godt tenke meg.

      Slett
    3. Flott, jeg har vært i kontakt med Bokelskerinnen, og vi er enige i å få til et felles opplegg, og når er vi altså allerede fire, et er glimrende!

      Slett
  2. Jeg kunne også vært interessert i å lese debutanter, men siden jeg allerede er med på to lesesirkler i år (for ikke å snakke om at jeg administrerer den ene), tror jeg at kapasiteten er sprengt. Men jeg skal i hvert fall lese dere. Synes alltid det er spennende å få flere perspektiver på bøkene samtidig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tipper du vil bli blant våre desiderte favorittlesere!

      Slett