torsdag 31. januar 2013

Drømmen om 60-tallet: Beatles (4)

Tredje fase 1967-1970
                                                   

Det er bred enighet om at disse tre albumene skiller seg ut  som de viktigste og beste fra den tredje og avsluttende perioden, år som må sies å være preget av stadig større indre konflikter i gruppen, men likefullt med supre studioprestasjoner

Sgt.Pepper's Lonely Hearts Club Band var i salg 1.6.67 og var umiddelbart en kjempesuksess, både kommersielt og kunstnerisk. Det paradoksale er at hele albumet er bygget opp som et rollespill; bildet på forsiden er, som vi ser, fra begravelsen til Beatles, mens det 'nye'  bandet står klar til å overta - Beatles var i grunnen ganske lei av The Beatles! To av gruppens mest kjente og anerkjente låter; Strawberry Fields Forever og Penny Lane, ble utgitt på singel i forkant av albumet og  ble da ikke tatt med på albumet.. Skal en få disse låtene inn i arkivet,og det skal en jo, må en derfor skaffe seg et samlealbum de finnes på eller albumet som fulgte filmen Magical Mystery Tour, der er de med som tidenes flotteste fyllstoff!    Ellers er et jo rikelig med gode låter på Pepper, deriblant den jeg selv setter aller høyest; A Day in the Life. Dette albumet kjøpte min far like etter at det ble utgitt og det var derfor utvilsomt  det Beatlesalbumet jeg hørte mest på på 60-tallet.        

The White Album (utgitt 22.11.68), ble jeg derimot ikke skikkelig kjent med før  i voksen alder, da det omsider gikk opp for meg at det var på tide å få tak i det, og jeg rakk såvidt å kjøpe det inn før jeg sank mot det absolutte nullpunkt. (militærtjeneste, ekteskap og studier). Paul tok mer og mer styringen, noe de andre ble sure og grinete av, men uten å ha noen alternativ oppskrift.

Til slutt , rimelig nok, rosinen i pølsen; Abbey Road. ( Utgitt 26.9.69)  Dette er det albumet av Beatles jeg vanligvis setter høyest, og det er Pauls fortjeneste at det fins. Han stod på i studio, bl.a fikk han realisert den glimrende ideen det viste seg å være å bruke game snutter som aldri hadde blitt til egne låter i en sammenhengende ' Long One', som tar det meste av side 2 på platen og som er like mye en fryd å lytte til i dag som da det var nytt! Omslaget til albumet er jo ellers et kapittel i seg selv, det satte i gang rykter om at Paul var død og at det var en stand-in i hans sko i mange år, at han her var barbeint skulle være et av signalene på platen om at dette var sant, et annet at folkevognen som sees i bildet, har registreringsnummer
'LMW 28IF'. Paul var - eller  ville ha vært, om en trodde på dette våset, 28 hvis han hadde levd. Det kunne selvsagt umulig være en tilfeldighet!

Neste uke: Bøker og filmer tilknyttet The Beatles. Følg med!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar