onsdag 2. januar 2013

Hove: Knokler

Roman
Originaltittel: Bones, utgitt 1988,
på norsk ved Mona lange i 1990
Cappelens Pan-serie
130 sider











En sterk og spesielt fortalt historie fra Zimbabwe, der fortid og fortellingens nåtidsplan veves sammen gjennom ulike fortellerstemmer. Forfatterens holdninger kommer fram gjennom at personene avslørerer seg selv når de er fortellere. En stor forfører heter Chisaga, og fra han hører vi bl.a: 'Marita, de sier at en kvinne hersker i landet Manyepo kommer fra. En kvinne med bryster som deg. De sier at mannen til denne kvinnen står opp hver dag for å lage mat til henne, vaske klær for henne og skylle tallerkene. Hvis du forteller denne historien til folkene i landsbyen, kommer de til å le seg i hjel, Marita.De kommer til å le til de søler ølet i gresskarflaskene sine, og etterpå kommer de til å kjefte på deg for å ha fortalt dem sånn en løgn.'

Forestillinger fra tidligere lever godt blant folk fortsatt, og vi har en kapitteloverskrift kalt: 'Åndene taler. 1897. Knoklene mine faller.' I de fleste kapitlene er det imidlertid en ung kvinne ved navn Janifa som fører ordet, og hun synes å være så sterk at hun både ser utover øyeblikket for ikke å la seg sluke av omgivelsene og kan trøste andre som er på vei inn i resignasjon og det som verre er . Hun henvender seg stadig til Marita, som øyensynlig trenger både støtte og kanskje litt av den ståpåholdningen som Janifa representerer:
   'Tunger er onde ting, Marita, onde ting. De brenner  de små vedtrærne i hjertet til store bål som ingen kan slukke. Store bål, Marita. Tenk på det, min egen mor kommer og besøker meg i huset der folk med onde hoder blir gjemt. Med øyne som vil løpe fra hodet hennes, mumler hun som et barn som er blitt grepet i å stjle melk fra den stor melkekrukken. 'har du det - øh - øh - bra? sier hun med en munn som har spist det som ikke burde spiser. Hvordan kan jeg ha det bra? sier jeg. 'ser du ikke lenkene på beina mine.

Jeg kom over boken på antikvariat

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar