torsdag 10. januar 2013

Drømmen om 60-tallet: Joan Baez



Joan Baez. Her begynner vi å nærme oss essensen av 60-tallet, der vi kan si at den romantiske grunnholdningen til tilværelsen er åpenbar. Baez har jo, vil jeg påstå, en usedvanlig heldig kombinasjon av det tilsynelatende rene og opprinnelige på den ene siden og noe forfinet og elegant på den andre siden. Slik sett kunne hun også appellere til et stort publikum som kunne velge å se bort fra det som de ikke likte så godt (eventuelt) fordi hun var så 'adorable' i kjernen.

Da disse platene fra min samling kom ut i henholdsvis 65 og 67, var Baez forlengst godt etablert som artist, både på plate og  i konsertsammenheng. Den første har fått navn etter en Dylanlåt (Farewell Angelina), og det er da også hele 4 av 11 låter på albumet som er signert Dylan, et klart tegn på hvor viktig han var for henne på den tiden. Ellers er det typisk nok to folkeviser, foruten en låt av Guthrie (far sjøl), en av Donovan, en tysk (!) versjon av Seegers 'Where have all the flowers gone' og to sanger av mindre kjente komponister. Alt presentert i enkle arrangementer og selvsagt helakustisk.

Jeg vet ikke om Baez var blant dem som gren på nesen av at Dylan koblet til strømmen på denne tiden, men hun ble nok skuffet over han på andre måter; hun betydde nok ikke fullt så mye for han som han gjorde for hun. Den andre platen her, Joan, (som altså kom to år etter den forrige) inneholder da heller ingen Dylan-låter. I stedet har andre framstående artister kommet inn, som Lennon/McCartney (Eleanor Rigby), Brel og Simon, men vi finner fortsatt en folkevise + en som kunne vært det; Hardins If  I Were a Carpenter.

Baez har en 'stor' stemme, som forøvrig har holdt seg godt, skal vi dømme etter en konsert i Grieghallen for snart to år siden. Selv har jeg problemer med den i for stor dose (konserten var helt på grensen!), men alt i alt er Baez umulig å komme utenom når en skal lage et oversiktsbilde av populærmusikk på 60-tallet!

1 kommentar:

  1. Ack ja, 60-talet.... båda de här LP-skivorna har även jag i min samling och Baez röst är ju inte av denna världen. På svensk TV har man gjort flera tillbakablickar på just 60-talet på den sista tiden- och det är med en god portion nostalgi som jag tittar på allt detta och minns... Baez musik är ett måste när man ser tillbaka!

    SvarSlett