Tittel: Victor Tukmakovs siste vinter
Sjanger: Noveller
175 sider
Utgitt: 2010
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Dette er debutboken til Eivind Riise Hauge, som i år har gitt ut romanen 'Samaels bok' . Her er det snakk om noveller, seks i tallet, og der tittelnovellen er lengst med ca 50 sider. Det er stor spennvidde i de inkluderte tekstene; her er både 1. og 3. personsfortellinger, fra høyst like miljø, men for det meste fra er sted på vestlandet, f.eks Bergen. Som debutarbeide må det sies å være svært overbevisende, forfatteren har et godt grep om de virkemidler han benytter seg av og leverer velkomponerte tekster, om enn noe blodfattige.
Det er en viss dysterhet over tekstene, ikke minst da avslutningsnovellen 'Netter på jorden', der en prest fører ordet. Han er en frivillig hjelper i et ikke navngitt land som er helt i oppløsning etter en katastrofe. Det er lett å lese allegorisk som en akopalypse, og er sånn sett ganske bestemmende for den stemningen en lett sitter igjen med.
I tittelnovellen er det en russisk sjakkmester som står i sentrum, og fortelleren har maktet det sjakktrekket (!) som skulle til for å få han til Bergen. Her synes jeg forfatteren viser fram sitt talent, vi blir lett nysgjerrige og vil vite mer om denne lett eksentriske Victor Tukmakov. Jeg vil absolutt hevde at det lar seg forsvare å bære denne samlingen med hjem fra biblioteket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar