onsdag 5. desember 2012

Marstein; Hjem til meg

Sjanger: Roman
Forlag: Gyldendal
385 sider
Utgitt 2012












Jeg har fått et lese-eksemplar fra  forlaget


Etter mange år og nesten like mange forhold, tenker historiens hovedperson og forteller at det verste som kan skje ham er at  han mister partneren ved at hun forlater han. Paradoksalt nok har han samtidig skaffet seg en elskerinne, som  helt sikkert ville fått partneren til å forlate han, om hun kjente til det.

Dette er Oves lodd i livet; å være så glad i kvinner at han umulig kan nøye seg med en, heller ikke om gangen. Han er ikke noe særsyn blant menn.

Vi følger Ove og hans kvinner fra 1978 til 2010, med mange sprang i tid. Etter hvert sprang har Ove  ny partner og ny elskerinne, eventuelt kommer elskerinnen inn i bildet kort tid etterpå, etterhvet blir det naturlig nok også barn fra tidligere forhold å  forholde seg til. Ove kan ikke la være, han synes forelsket i forelskelsen, eller er det vissheten om at han har draget på damene, som han bare en gang til må sjekke fortsatt er tilfellet?          

Da fortellingen begynner har Ove tilsynelatende alt; en god, høyt lønnet og meningsfull jobb som lege, en hyggelig og attraktiv kone, en fin familie i et fint hjem, gode venner, god helse, ja, han har til og med det meste av livet (sannsynligvis) foran seg, i 1978 er han 28 år gammel. Men han kan ikke la være å ha et forhold utenom forholdet.. Da vi møter han fem år senere, sjekker han opp en tilfeldig hotellansatt og innleder et langvarig forhold til henne, øyensynlig ene og alene fordi hun er så vakker.

Så hva er det som driver Ove og alle oss andre menn som kunne finne på å gjøre noe lignende? (Forskjellen på Ove og de fleste av oss, er vel først og fremst  at han er langt over gjennomsnittet attraktiv, slik at han 54 år gammel opplever at en flott dame på 27 legger an på han og sier rett ut at hun gjerne vil elske med han.)

Marstein borrer og borrer i materien, med sin effektive stil, der handlinger og verbale utsagn både bygger opp om hverandre og underminerer hverandre. Leseren kan vanskelig unngå å føle sympati såvel som avsky i forhold til Ove; han gjør mye dumt, men han prøver faktisk å gjøre det beste ut av de fleste situasjoner også. Han er en moderne mann, og det er på mange måtetr et skremmende portrett Marstein gir oss, fordi det er så fordømt troverdig. Bør leses av alle som er opptatt av forholdet mann-kvinne og hvorfor vi strever slik med å få det til.

5 kommentarer:

  1. Håper denne befinner seg under treet om snaue tre uker, hvis ikke må jeg nok ut på handletur. Marstein er en av mine aller største favoritter, og jeg gleder meg ikke mindre til å lese denne nå, kjenner jeg.

    SvarSlett
  2. Eller gjør som meg Elisabeth, skriv til forlaget og si du har lyst på et eksemplar. Jeg ba om fire spesifikke bøker fra Gyldendal i høst og fikk alle. deriblant denne.

    SvarSlett
  3. Det kan jeg. Men først etter 24. desember. Lista som er sendt til Nordpolen har en stor overvekt av boklige ønsker ;)

    SvarSlett
  4. Denne skal eg og føre opp på ønskelista mi! Eg liker Marstein svært godt.

    SvarSlett
  5. Jeg leste "Så mye hadde jeg", samtidig som jeg hørte på noen intervjuer med Trude Marstein. Visstnok er det mange som synes Monica i denne romanen er svært usympatisk, noe Marstein ikke kan forstå. Jeg må si jeg heller ikke kan forstå akkurat det. Monica gjør, i likhet med oss alle, en rekke ukloke valg. Hun er, i likhet med oss alle, ganske selvsentrert. Jeg liker at Marsteins romanfigurer framstår som mennesker med feil og mangler, samtidig som de er hverdagsmennesker med sympatiske trekk. Om Ove fra "Hjem til meg" leser jeg stadig vekk at han er en mann som bare vil alle vel og som det er umulig å ikke føle sympati for. Unnskyld meg? Han er da langt mer selvsentrert enn Monica. Stadig vekk maser han på elskerinnene om at de skal kommentere hans person og hans handlinger. Mange lesere blir fortvilet over utroskapen hans. Greit nok, men det er ikke det jeg reagerer mest på. Det som gjør at jeg mister respekt for ham at han går inn for å gjøre kona si, Wenche, gravid på nytt, samtidig som han neglisjerer de to barna han har fra før fordi han bruker så mye tid på arrangere møter med sin nye elskerinne. Det er ikke utroskapen hans som gjør meg kvalm, men denne oppførselen. Insistere på å få et barn til midt oppe i det hele. Når jeg leser folks kommentarer, finner jeg imidlertid ingenting om akkurat dette...

    SvarSlett