Collins: Opp i flammer . Dødslekene bind 2

Tittel: Opp i flammer. Dødslekene bok 2
Forfatter: Suzanne Collins
Forlag: Gyldendal
469 sider













Jeg fryktet at bind to i farsotten Dødslekene ville bli mer av det samme som i bind 1, og ganske riktig så var det slik, naturlig og oppskriftmessig nok ('never change a winning team'). Men heldigvis var det også noe mer, og noe av det som kom i tillegg er i mine øyne oppløftende, og antakelig også helt nødvendig om ikke trilogien skulle ende i det reneste Armageddon.

Først det kjedelige; det er tid for nye dødsleker ett år etter forrige gang, et 75 årsjubileum skal selvsagt markeres på spektakulært vis, og gjett  hvem som må i ilden igjen? Jo, blant mange andre selvsagt Katniss og Peeta på nytt. Det er Katniss som forteller, og hun virker faktisk også trøttere, det er iallfall  forbausende hvor flat hun forblir  som karakter! Nåvel, ved nærmere ettertanke er det kanskje heller en indikasjon på forfatterens begrensede repertoar.... I forhold til dramatikken som er inkludert er det i det hele tatt en forbløffende udramatisk framstilling, som i tillegg er skjemmet av rent for mange gjentakelser og selvfølgeligheter , men det fungerer som vi kan se i forhold til målgruppen, unge, og tør jeg si det, uerfarne lesere    

Noe av det oppløftende har også med Katniss å gjøre; hun er utvilsomt mer frustrert enn noensinne, og tenker på muligheten for det vi etter omstendighetene må karakterisere som en absolutt overskridende handling; å rette drapsvirksoheten mot de som har initiert den, dvs skape revolusjon. Det er også en spirende bevissthet om at dersom et opprør skal være vellykket må det mer enn fysisk kraft til, noe som forklarer hvorfor det er viktig at Peeta overlever, han har ordet i sin makt.og kan antakelig vinne mange personer fra                                                              .maktsentrum over til de tapre og undertrykte. Her er faktisk spiren til en demokratisk utvikling - på sikt.