I Keith Jarretts rikholdige katalog synes jeg dette albumet ofte blir oversett, det er en liten skatt jeg gjerne deler. Det har vært mitt 'søndagsalbum' nr 1 siden det utkom i 1976. Vet ikke om en kan kalle det jazz, men hva så? Her er mange spennende toner komponert av Jarret,og spilt av han selv på piano, Jan Garbarek på saksofon og Charlie Haden på bass. I tillegg deltar deler av Stuttgarts radiosymfoniorkester. Det er lange spor; tre titler på ca 53 minutter. Titlene: Runes, Solara March og Mirrors. Merk deg Garbareks spill, har han noensinne vært bedre på plate senere?
Endeleg. Heilt samd. Denne har også vore min "skatt" sidan den kom ut. Men er ei plate som er så alt for lite omtalt. Eit nydeleg verk. - Tiltredes!
SvarSlett