Opp med labben alle som mener å ha hørt at Fløgstad skriver tunge, vanskelige tekster! Nåvel, ingen røyk uten ild, det er en smal sak å finne lettere, enklere tekster, men de har sannsynligvis ikke på langt nær så mye å gi deg som Fløgstads tekster har. Ja, det er min påstand at Fløgstad skriver tekster som kan ha likså positiv innvirkning på de små, grå som havrekli på fordøyelsen.
Fløgstad har sine egne synspunkter på aktuelle spørsmål, i årets bok er han blant annet opptatt av tragedien 22.7.11, men med et originalt perspektiv. Oslos ordfører får f.eks skryt for å ha besøkt representanter for det muslimske miljøet i denne sammenhengen, men samtidig er det påfallende at han ikke besøker representanter for arbeiderbevegelsen, det var jo i bunn og grunn den som skulle rammes, påpeker Fløgstad.
De aktuelle sakene settes inn i en politisk kontekst. Mange norske forfattere i dag blir kritisert for å sette søkelyset mer og mer på seg selv og dermed bli grenseløst selvopptatte. Dette kan umulig Fløgstad kritiseres for. Riktignok skriver han seg selv inn i årets tekst, men da med en selvironisk vri og på perifært vis.
Tekstene til Fløgstad er til å få forstand av, de gir noe å reflektere rundt. Så kan en selvsagt være enig eller uenig med han, poenget er at han får leseren til å tenke. Så langt kan det synes som hovedutbyttet av å lese Fløgstad ligger på nytteplanet, men det er ikke tilfelle, Fløgstad er faktisk morsom også, ja på sitt beste vil jeg mene at han er blant våre morsomste forfattere i dag.
I årets roman er det mye å humre av, men det kanskje aller morsomste er hvordan akevitt , den norske vel og merke, blir snobbebrennevinet og utkonkurrerer whisky og cognac. I kjølvannet følger selvsagt suksess for andre typiske kulturuttrykk fra våre kanter, som heavy metal!
Underholdningsverdien er i det hele tatt fullt på høyde med bøker som kun har dette i sikte, selv om Fløgstad i blant kanskje kan synes å være litt i overkant fornøyd med sin evne til ordspill. Men i mine øyne treffer han satsen langt oftere enn han bommer, noe som i enda større grad gjelder de frodige miljøskildrimgene hvor vi også blir presentert for mer eller mindre fantastiske karakterer.
Til slutt vil jeg også nevne at Fløgstad har en lyrisk åre som også alltid kommer til syne i prosaen hans, her innledes for eksempel hvert kapittel med et par verselinjer.
Årets roman fra Fløgstad er fullt på høyde med hans tidligere episke verk og anbefales varmt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar