fredag 21. september 2012

Aasvik: Indre anliggender


Da jeg fant denne i stativet for nye bøker sist jeg var på biblioteket, tenkte jeg: Heisann, en ny debutant! Så viser det seg at han debuterte allerede for åtte år siden og at dette er hans tredje roman. Jeg tror ikke han får noe kommersielt gjennomrudd med denne heller, men det tror jeg ikke han selv tror heller, til det er teksten for sær, men nettopp derfor, i mine øyne, til dels fascinerende.

Jeg-fortelleren legger seg tett opp til forfatterens ytre biografi og etablerer raskt en forståelse av at dette er selvbiografisk, og det blir dermed viktig å minne seg selv om at det tross alt er utgitt som en roman. Og som tittelen viser er det det indre, ikke det ytre som tross alt er i fokus her, og det er bare han som skriver som kan vite sånn noenlunde hvor grensen mellom levd og oppdiktet verden går. Slik skriver han om dette selv: 'Jeg kan skille minner fra fiksjon, men ser ikke poenget, da alt vanner seg ut: fiksjon blir minner, minner fiksjon.'

Det mest iøynefallende ved teksten er at alle perioder begynner med 'Jeg'. Det er derfor fristende å si at teksten må være et forsøk, spesielt leservennlig er det jo ikke. og typisk nok opplyses det ikke om dette på vaskeseddelen: forlagskonsulenten vet at det er vanskelig nok å selge ukjente forfatteres bøker om en ikke skal påpeke slikt!

Oppnår han så noe med den rigide formen? Tja, jeg er usikker, men jeg ser at han vinner en viss fruhet  i fortellerposisjonen sin, ved at det blir legalt å hoppe fritt i tid og at det står fram som en indre monolog, der assosiasjoner blir langt viktigere enn sammenheng og struktur i fortellingen, Samtidid blir det utvilsomt noe maniert over det hele, 223 sider uten et eneste avsnitt blir en ganske så kompakt tekst!

2 kommentarer:

  1. Den eine setninga gjorde at eg fekk lyst til å lese denne boka: 'Jeg kan skille minner fra fiksjon, men ser ikke poenget, da alt vanner seg ut: fiksjon blir minner, minner fiksjon.'. Det er jo heilt sant, jo! Eg har for øvrig heller ikkje høyrd om forfattaren før. Bortsett frå det, høyrdest heile boka noko spesiell ut. Men eksperimentell litteratur er jo ofte spennande og.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan komme ti å føle at du er inne i hodet til en mann!

      Slett