Naveen: Desiland

Heller ikke dette er nok den STORE innvandrerromanen, den som har vært mer eller mindre konstant etterlyst i kjølvannet av at  Khalid Hussain for ca 25 år siden utga Pakkis, en enkel, men derfor også populær roman som spesielt tok opp generasjonsmotsetningene mellom første og andre generasjons innvandrere fra Pakistan, sentrert rundt de høyst ulike forventningene til bl.a ekteskap.

En kan kjenne igjen mye av den samme problematikken i 'Desiland' (utgitt i 2010), men med indiske innvandrere i fokus. Det er også en langt mer ambisøs roman enn Pakkis, ved at den ikke bare prøver å fange de ulike perspektivene i en familie på tilnærmet objektivt vis, men  også vil ha fram utfordringer knyttet til det å bevege seg tilbake til moderlandet.

Vi blir kjent med familien Mehta, der faren Shyam kom til Norge på 70-tallet: 'Da jeg flyttet til Norge, var det ingen innvandrere i Balsfjord. De kalte meg sin indiske prins!' Han og konen Bharati har to barn, sønnen Suraj og datteren Mita. De er i opposisjon til foreldrene mye langs den samme konfliktlinjen som vi  kunne lese om allerede i Pakkis; ekteskap, utdanning, hvordan best leve i det norske samfunnet og samtidig ta vare på sin medbrakte kultur ol. Barna, som i realiteten er voksne, viser like fullt en mer selvstendig og fri holdning til problemstillingene enn vi så i Pakkis, naturlig nok etter hvordan den generelle utviklingen har vært på disse områdene. Vi ser imidlertid også at mer konservative holdninger fremdeles står sterkt i innvandrermiljø, det er f.eks så vanskelig for sønnen Suraj å komme ut av skapet som homofil at han vurderer å gifte seg for å stifte familie og senere bryte ut.

Disse fire familiemedlemmene har selvsagt sitt daglige virke i ulike miljøer, og dette utnytter forfatteren fint for å få fram ulike utfordringer, bl.a sier Shyam opp jobben sin fordi han føler seg diskriminert lønnsmessig. Samtidig kommer det her mer og mer tydelig fram at forfatteren ikke bare vil skrive en roman, nei - hun vil øyensynlig skrive seg inn i realismebudet om å sette problemer under debatt. For meg blir dette her mange steder litt for synlig og/eller utenpåklistret, og det er en reell fare at dess mer en kan om feltet innvandring dess kjedeligere blir denne boken. Sånn sett er den trolig best egnet til forholdsvis unge lesere, f.eks med  reklameteksten: 'Inneholder eksotiske sexscener med pene mennesker fra ulike miljøer.' Og det blir sikkert film av det..