Denne lille boken fikk jeg øye på sist jeg var på mitt utmerkete , lokale bibliotek (Landås filial under Bergen Offentlige), den stod i stativet for nye bøker og liksom ropte til meg: 'Ta meg med, det vil du ikke angre på'. Og her kunne jeg kanskje med god grunn gitt til beste noen tanker om hvordan førsteinntrykket av en bok kan styres av den presentasjonen som ligger i forsiden; kombinasjonen av bilde, inkludert komposisjon og tittel, ofte selvsagt overskygget av forfatterens kjente navn, som forlaget i så fall regner med er det som først og fremst selger. Slik neppe her, Tron Jensen kan vel knapt sies å ha hatt noe gjennomrudd som forfatter. Men det var noe ved tittel, bilde samt undertittelen: 'Roman med algirske damer', som appellerte, iallfall nok til at jeg ble nysgjerrig, og det er sikkert så banalt som at det pirret kikkeren i meg, han vi visstnok skal ha en rem av alle sammen.
Uansett, boken ble lånt og er nå lest, og jeg synes det var en helt grei leseopplevelse, men ikke en jeg er takknemlig for at 'høyere makter' styrte meg mot! Vi møter to par på ferie i Nice, en middelaldrende Odd som vi opplever hendelsene gjennom, hans samboer Naime er algirsk og en søster av henne spiller også en rolle. Odd er interessert i et yngre par på hotellet; Jonas og Tania, som også viser seg å være norske.
Parene blir kjent og det oppstår spenninger på kryss og tvers. Det er ganske fiffig fortalt, bl.a. ved at det er vanskelig å vite i hvor stor grad disse spenningene bare befinner seg i Odds hode.Essensen i det hele blir for meg en variant av utsagnet 'gresset er alltid grønnnere på den andre siden'. En passende bok i sommervarmen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar