Både boken og forfatteren var ukjent for meg da jeg fikk denne i bursdagspresang tidligere i vår.Det sier antakelig mest om hvor dårlig jeg klarer å følge med i internasjonal samtidslitteratur, for dette er altså intet mindre enn vinneren av fjorårets Pulitzer Prize, og forfatteren, Jennifer Egan, har utgitt en rekke bøker tidligere og er tydeligvis en respektert forfatter i USA.
Det er iallefall en sprelsk, godt fortalt historie, med mange fascinerende typer, og med ulike perspektiv fra kapittel til kapittel fører forfatteren oss ubesværet gjennom et landskap der det meste kan skje. Innledningskapittelet, 'Found Objects' legger listen høyt med den like så morsomme som tragiske historien om kleptomane Sasha, som stjeler en veske på toalettet, men kort etter ser seg nødt til å avsløre seg selv direkte overfor den fornærmede; hilarious!
I en omtale i Klassekampen noen uker tilbake, ble boken presentert som et eksempel på at det går an å fortelle uten å ha en egentlig kronologi (om jeg forstod det rett), det skjønner jeg i grunnen lite av etter selv å ha lest denne boken, det er ikke spesielt vanskelig å se at hendelser skjer til ulik tid, inkludert en framtidslagt, ca 2022, avslutning. Men det er gjerne noe intrikat noe som har gått meg hus forbi -kan noen hjelpe? Det som er klart er at det nest siste kapittelet, 'Great Rock and Roll Pauses' er presentert som en 75 siders Power Point-mappe, noe uvanlig i en roman, og lite vellykket i mine øyne, men som helhet er boken absolutt lesverdig! (Har nylig sett at den foreligger i norsk oversettelse, tror tittelen lyder :'Bølla i døra.')
I en omtale i Klassekampen noen uker tilbake, ble boken presentert som et eksempel på at det går an å fortelle uten å ha en egentlig kronologi (om jeg forstod det rett), det skjønner jeg i grunnen lite av etter selv å ha lest denne boken, det er ikke spesielt vanskelig å se at hendelser skjer til ulik tid, inkludert en framtidslagt, ca 2022, avslutning. Men det er gjerne noe intrikat noe som har gått meg hus forbi -kan noen hjelpe? Det som er klart er at det nest siste kapittelet, 'Great Rock and Roll Pauses' er presentert som en 75 siders Power Point-mappe, noe uvanlig i en roman, og lite vellykket i mine øyne, men som helhet er boken absolutt lesverdig! (Har nylig sett at den foreligger i norsk oversettelse, tror tittelen lyder :'Bølla i døra.')
Leste akkurat denne selv, og likte den godt. har planer om å skrive noe om den, bare ikke kommet så langt i godværet denne langhelga. Men tror ikke jeg kan hjelpe deg med å finne noe intrikat som har gått deg hus forbi akkkurat.
SvarSlettMorgenbladet hadde for øvrig også en grundig omtale av boka i forbindelse med den norske oversettelsen. Den var verdt å lese: http://morgenbladet.no/boker/2012/tiden_som_bolle
For min del ble boken for rotete, og det eneste kapittelet jeg faktisk likte, var power point kapittelet :)
SvarSlettJeg har faktisk hørt om boken, men jeg tror ikke den blir å finne på min leseliste på en stund, men bruk av Power Point i en roman gjorde meg jo meget nysgjerrig. Godt å høre at du fant den leseverdig.
SvarSlettLikte denne veldig godt og har tenkt mye på den etter jeg leste den.
SvarSlettJeg også likte boken veldig godt, men jeg syns aldri at hovedpersonene var levende nok eller kom godt nok frem, så boken ble kanskje litt FOR fragmentert for meg.
SvarSlett