Auster: Invisible

Dette er, i mine øyne,en adskillig bedre Auster enn 'Man in the Dark(se her), om ikke på høyde med hans beste som 'The New York Trilogy', som også var hans gjennombrudd.  Auster er en klassisk, god forteller, og på sitt beste er han også noe mer.

Boken begynner tilsynelatende som en vanlig førstepersonsfortelling, der en ung student, Adam Walker, fører ordet. Det er 1967, det ulmer i gatene i mang en by i den vestlige verden, men Adams fortelling domineres av hans bekjentskap med et noe spesielt europeisk par. Det oppstår et slags spill mellom de tre, og deres veier skilles like brått som de møttes.

I andre del viser det seg så at  den egentlige fortelleren er Adams romkamerat fra college, Jim. Han har mottatt utkast til en bok fra nettopp AW, (del 1) 40 år senere (2007), og han mottar to deler til som inkluderes i teksten videre ( det siste etter at Adam er død av blodkreft), og avslutter så med en fjerde del for egen regning.

Det er til dels sterke og tabubelagte følelser og gjerninger vi leser om i Adams tekst, og den eneste personen som kan vite noe om det, avfeier det som fantasier, men gir også selv uttrykk for at hun har alt å miste om det blir offentlig kjent.

Gjennom disse grepene får Auster problematisert viktige  sider ved forholdet fiksjon-virkelighet, og teksten blir i mine øyne gjennom dette virkelig interessant. Men her er også svakheter, ikke minst den påklistrede avslutningen, men også i fortellingens refleksjonsnivå, som da Adam etter at han er blitt kjent med det europeiske paret på en fest, ikke regner med å støte borti han på universitetesområdet hvor  begge tilbringer dagene, fordi han i de syv foregående månedene ikke hadde sett vedkommende(!),uten at det dukker opp en tanke om at han selvsagt kan ha sett vedkommende en rekke ganger, men like selvsagt uten å feste seg nok ved hver enkelt til at det er grunnlag for å kjenne personen(e) igjen. Dette forandrer seg selvsagt når en  f.eks har ført en dialog med en person som en så møter tilfeldig igjen, da stikker personen seg ut fra mengden. (Det kan selvsagt tenkes at Adams intelligens skal holdes på et forholdsvis lavt nivå, men det stemmer dårlig med hvordan han ellers er framstilt!) Men alt i alt verd å lese!