Øyehaug: Essensen

Olav R. Øyehaug kom i fjor med bok nummer to; Essensen. Jeg har ikke lest debuten fra 2008,, som han kalte Kodane, men noen rosende omtaler og det faktum at søsteren heter Gunnhild, gjorde meg nysgjerrig nok til å låne den siste på biblioteket.

Etter å ha lest tenker jeg at dette på alle måter er  Knausgårds motpol;
boken er bare på 67 sider, men iinneholder likefullt 30 tekster, de fleste
kortere enn  en side. Vi møter altså et knippe svært konsentrerte  prosatekster, som  i sitt innhold gjør enhver tanke om at det skulle bygge på noe selvopplevd lite sannsynlig

Konsentrasjon  i uttrykket krever gjerne sin leser også  og  jeg tror ikke jeg har ytt boken rettferdighet ved å lese den i et par jafs. Når jeg nå må innrømme at de fleste tekstene ikke berørte meg i særlig grad, ser jeg at det kan si mer om min lesning enn om tekstenes kvaliteter. Det jeg ser  er at det gjennomgående er snakk om ganske underfundige og velskrevne tekster - så les selv!