Fra ukens lesning

'Jeg er klar over at jeg prøver å forme disse mine erindringer under forhhold som er ugunstige, men som er meget karakteristiske for vår tid. Jeg skriver dem midt under krigen, jeg skriver dem i utlendighet og uten den minste støtte for hukommelsen.

(...) etter min mening er hukommelsen ikke bare et element som tilfeldigvis holder på det ene og tilfeldigvis mister det andre, men en kraft som bevisst ordner og klokt sjalter ut. Alt det en glemmer fra sitt eget liv, har egentlig for lengst vært dømt til glemsel av et indre instinkt. Bare det som vil bevare seg selv har krav på å bli bevart for andre.'
Fra Stefan Zweig: Verden av i går, 1948