Ba Jin (1904-2005) var sterkt inspirert av Zola og andre naturalister, noe som viser seg i 'Kalde netter',opprinnelig utgitt i 1947, på norsk i 1982, oversatt fra kinesisk av Sissel Margrethe Hannaas.
Romanen handler om et intenst familiedrama, der det meste skjer i hjemmets rottereir, med et bakbilde der Japan er i ferd med å invadere Kina, og der bokens karakterer føler seg sterkt truet, fordi alle på dette tidsrommet - slutten av tredvetallet - har hørt ryktene om japanernes nådeløse framferd.
De tre hovedpersonene er 34 år gamle Wang Wenxuan, hans kone Shusheng, samt hans mor, som bor sammen med dem i en liten leilighet. De har også en sønn på 12, men han spiller bare en perifær rolle.
Mor og svigerdatter benytter så å si enhver anledning til å kjefte på hverandre, en svært klassisk konflikt, må en vel si. Når han blir alvorlig syk og derigjennom sengeliggende, er hans hovedbekymring at de to kvinnene han føler ansvar for skal lide på noe vis. I praksis er det han som lider mest ved å være i en konstant skvis mellom de to. Konflikten mellom de to kvinnene tilspisser seg så å si hele tiden, ikke minst etter at Shusheng bestemmer seg for å flytte til en annen by i forbindelse med krigstrusselen, sterkt oppfordret av sin overordnete som utilslørt gjør kur. En ganske stor del av boken dreier seg så om hennes kvaler om hun skal reise eller ikke, og er i mine øyne den mest spennende delen av teksten fordi den anskueligjør hennes lite misunnelsesverdige situasjon på fortreffelig vis.
Ellers må jeg nok si at denne boken bærer preg av å være skrevet en tid tilbake, og at det blir en tekst for spesielt interesserte i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar