Fra ukens lesning

'Far hadde forklart at kamerater hadde hemmeligheter, ting man rett og slett ikke fortalte til andre. Med tiden hadde jeg merket at hemmelighetene våre ble flere og flere. Stadig var det ting far og jeg måtte holde mellom oss og best var det når mor på en eller annen måte kom inn på disse tingene, idet hun nevnte dem og vi måtte late som. Da ville far se på meg i sladrespeilet eller over middagsbordet, blunke til meg og smile lurt av mor som ikke ante noe Hemmelighetene, spenningen rundt det fikk det til ¨å krible i hele kroppen. Jeg konsentrerte meg så hardt om å holde tett og ikke forsnakke meg, at jeg ble kvalm og fikk hodepine'   Fra Sondre Midthuns Kom aldri nærmere, 2011