Stig Holmås er en ekte forteller, det erfarte jeg ikke minst da han var på besøk i en klasse jeg hadde noen år tilbake; han virkelig trollbandt elevene med historiene sine.
Det er kjekt å lese han også, men han er altså enda bedre muntlig.
Det er derfor pussig i mine øyne at han ikke utnytter denne styrken mer i bøkene sine, f.eks i replikkene. Regn foregår selvsagt i regnbyen Bergen, dvs i arbeidermiljø på 50-tallet med tjuagutter i sentrum av begivenhetene. Da blir det sant å si temmelig kunstig at det er normalisert bokmål i dialogen; du skulle nok lete lenge etter gutter i Bergen som ikke sa 'eg' og 'ikkje' på den tiden, men det gjør de altså her. Dette forundrer meg, allerede i Hellemyrsfolket brukte jo Amalie Skram dialekt i replikker, med stort hell. Det skal sies at utenom dette er miljøkoloritten god, og at dette er en klar styrke ved en bok som ikke helt fyller romanformatet, dette hadde blitt mye bedre i en lang novelle på opp mot halvparten av de knappe 200 sidene teksten nå fyller. Men bevares, boken er verdt å lese; den har e klar stigning i intensitet, og inneholder fine barneskidringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar