Dette er oppfølgeren til Den korte veien hjem, dvs på fortellerplanet er det noen tiår tidligere og dreier seg i det alt vesentligste om hvordan der Vater, som ung mann, blir presset til å forlate hjemstedet i Østerrike og reise til Sverige, der en eldre bror er vel etablert. Det viser seg snart at der Vater er selve 'drømmeinnvandreren', han har krefter som en bjørn og vet å bruke dem på smelteverket, der broren har skaffet ha jobb før ankomst, basert på fortellinger om hva han er god for. Utover det stiller han små krav og oppfører seg eksemplarisk, ja det er ikke lett å forstå hvordan dette sympatiske, unge mennesket skal kunne utvikle seg så negativt som han faktisk gjør, slik jeg leste den første boken. De to bøkene er også veldig forskjellige i stil og komposisjon; mens den forrige i mine øyne kunne leses som en spesiell thriller, så er dette snarere en hyperrealistisk roman der det på overflaten skjer noe hele tiden om det enn er akk så trivielt, og gir et bilde av en grå hverdag i en mindre svensk by på 60-tallet.
Grip skriver gjennomgående godt, men i blant dukker det opp en komisk undertone, som kan synes å være ikke-intendert;
Thea Kristina skvatt sånn inne på tannteknikerrommet at hun nesten mistet vokskniven ut av hånden. Men det var bare trekken som hadde fått en dør til å slå igjen. Alt var så annerledes på denne klinikken. Tannlege Yngve Sjöstedt var en trivelig kar (...)
Bortsett fra den jordnære karakteristikken av tannlegen, kunne vel dette like så godt vært hentet fra en 'legeroman'..
Nåvel, søt musikk oppstår mellom der Vater og Thea, og de begynner raskt redebyggingen. De får en gutt, men snart begynner også nedturen, Thea Kristine drar rett og slett sin vei, og der Vater sitter bitter tilbake. Herfra kan det selvsagt lett eskalere, og det ville være interessant med en bok til som bygger bro mellom de utgitte. Hører du Johann?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar