Kinesiske smakebiter: Yan Lianke: Landsbyens blod

I forrige ukes utgave av Dag og Tid (9.9.11), er det et intervju med Yan Lianke; Erika Fatland har møtt forfatteren i forbindelse med årets Bjørnsonfestival, der han var gjest.
   -Sei meg, er Noreg bygd etter modell av himmelen, eller er himmelen bygd  etter modell av Noreg? spurde han (....) -Eg skal reise heim og fortelje alle venene mine at eg har vore i himmelen!

Dette er selvsagt en interessant uttalelse i lys av all misnøye vi fortsatt finner her på berget, men enda mer sier det gjerne om Kina, som i jakten på økonomisk suksess lar mangt et individ havne i et helvete på jord. Denne romanen, 'Landsbyens blod', forteller om en av måtene det har skjedd på. Vi treffer menneskene i landsbyen Ding; folk som har problemer med å skaffe seg et noenlunde utbytte av jordbruket. og som derfor fristes når det blir mulig å selge sitt eget blod. Hygienetiltak er imidlertid nesten fraværende og det ender som det må, med en mengde døde av AIDS, det må sies å være en epidemi.

Myndighetene har ikke stort annet å tilby enn gratis kister, og blir satt i et lite heldig lys.Like fullt sier Lianke at han utvilsomt drev selvsensur under skrivingen, med håp om utgivelse. Resultateet ble likevel for sterk kost for styresmaktene , som forbød all distribusjon av boken. Lianke forteller i før nevnte intervju at det er ytringsfrihet i Kina, men ikke trykkefrihet:
   -Eg kan skrive kva eg vil, men forlaget mitt kan ikkje publisere kva dei vil.

Som du skjønner, dette er ikke akkurat skjønn lesing, men like fullt velskrevet om et tragisk eksempel på Kinas kyniske politikk i jakten på posisjon og makt, (noe nytt under solen?) Boken er vel verdt å lese, og får en lyst på mer fra denne viktige, nålevende kinesiske forfatteren, er også to andre romaner oversatt til norsk, nemlig 'Tjen folket' og nettopp utgitte 'Lenins kyss'.