Johann Grip har med 'Den korte veien hjem', skrevet en svært spesiell thriller, ja den er så spesiell at de fleste antakelig ikke vil tenke på den sjangerbetegnelsen i det hele tatt - så jeg skal prøve å underbygge det jeg påstår. Det skjer fint lite i denne teksten, i første halvdel så lite at mange vil legge boken bort før hundre av de i alt 216 sidene av denne romanen fra 2005 er unnagjort. Og jeg var ikke langt unna å bli en av dem, en stund var det bare en uutgrunnelig følelse av at teksten kom til å åpne opp mot noe mer som holdt meg i gang.
Hovdpersonene, der Vater og Gretchen, er østerrikske innvandrere i Sverige. De virker i utgangspunktet helt harmløse og lever et stille liv på landsbygden, men i enkelte glimt får vi der Vaters tanker om mørkhudete. Det er ikke pene tanker, men det er bare i form av enkeltord som 'svartskalle', og fordi han ellers virker som en sympatisk kar er det nesten som en ikke tar det på alvor. Sakte går det så opp for leseren at dette faktisk er en forferdelig fyr - og her kommer thrillerelementet inn, det ligger altså i all hovedsak på avdekkingen av den mannlige hovedpersonens egentlige jeg. Der Vater behandler gjerne folk som ting og ting, spesielt bilen, som om det var et menneske. Avslutningen åpner for en mulig katastrofe, og om en ikke har sett det før er det da nesten umulig ikke å tenke at der Vater og ABB er 'åndsfrender'.
En spesiell og tankevekkende tekst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar