søndag 15. mai 2011

Lyrikk på en søndag: Norge

Bai fortsetter sin utrettelige kamp for lyrikken, og ære være henne for det, det minste en kan gjøre er å være med! Nå er konseptet å dra rundt i verden, og vi begynner rimelig nok på hjemmebane.


Når jeg skal trekke fram en norsk dikter er det mange jeg kunne tenke meg å stoppe opp ved, men det er likevel gode grunner for at det må bli Jan Erik Vold. Jeg føler ingen andre har gjort meg mer begeistret for lyrikksjangeren, det er grunn god nok. Men i tillegg vet jeg heller ikke om noen andre som bruker det musikalske på like flott vis som Vold - og da tenker jeg selvsagt først og fremst på framføringen av 

diktene. En har i grunnen ikke opplevd Vold fulllt ut før en har hørt han, og gjerne sammen med (jazz)musikere. Den diktsamlingen som jeg setter høyest er nok Mor Godhjertas glade versjon. Ja som kom så tidlig som i 1968. Og året etter kom mange av disse diktene på plate i versjoner sammen med Jan Garbareks kvartett, platen heter Briskeby blues.


FUNNY
Tenk at jeg er født
-hvor urimelig
det er at jeg skulle bli født, jeg
født i Oslo den attende oktober nittenhundredeogniogtredve
etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg
født som guttt, veiende
4100 gram, sunn og frisk, født
medio oktober (visstnok
på en onsdag) altså unnfanget i
januar bør det bli, at det ble jeg
som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle
som fant veien fram og var først (eller den foretrukne
om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg), det er da 
til den rene usannsynlighet
grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg
det skulle nedlegges grunnstein for
der og da, hvem kunne ant noe slikt januar 39? jeg Jan Erik
Vold blindt umælende allerede i gang
med å samle sine bokstaver og celledele seg
gjennom morula og blastula til et froskevesen
sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så
oktober s.å. være klar
til å presse seg ut til menneske - har jeg forresten fortalt
vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44
oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr
nedover moderens nave, det var pga hennes smale 
bekkenparti, derav vår smukke hodeform
(sies det) - at denne statistiske så godt som
umulighet, sjansene mindre enn en milliard, har gått bort
og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG!- dette
tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greitt
å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt:
SORRY BRØDRE, DET BLE MEG
JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN

2 kommentarer:

  1. Så artig! Eg var på nippet til å ta Vold, eg også, men så blei det Wergeland istadenfor. Eg lurte på om eg skulle velje "Bølgen". "Funny" er eit veldig spennande dikt - eg tenker på det kvar gong eg ser nyfødte babyar.

    Og forresten - kjekt at du er med vidare. Denne lyrikkutfordringa ville ikkje vore den same, utan deg og dei andre, entusiastiske deltakarane.

    SvarSlett
  2. Vilken intressant och annorlunda dikt! Tack för den introduktionen.

    SvarSlett