Sande: Slepe rundt på døde dyr

Romanen med denne temmelig dystre tittelen, kom ut i 2009 og var noe sånt som det førtifjerde publiserte litterære arbeidet til Hans Sande, som likefullt knapt kan sies å tilhøre de allment kjente norske forfattere. Nåvel, Sande er opprinnelig psykiater av profesjon, og her utnytter han det i første del av boken, som foregår rundt Valen sykehus i Sunnhordaland., hvor bokens jeg-forteller, Andor, jobber som hjelpepleier. Han har ambisjoner uti lyrikken, og er derfor naturlig nok svært interessert i pasienten Ola (Olav H Hauge), som blir innlagt hver gang han har klar en ny diktsamling. Hauge er ikke særlig åpen for  Andors forespørsler - narurlig nok - han har nok med sitt = å slepe rundt på døde dyr.( Jeg går ut fra at teksten her bygger delvis på det publiserte dagboksmaterialet fra Hauge, uten å ha sjekket dette.)


I andre del er vi nærmere vår tid. Både Hauge og fortelllerens sønn er døde, og det er Andor selv som synes å bære rundt på kadavre....
Det er mulig det er noe som går meg hus forbi, men jeg synes hele teksten blir hengende å blø, mens den lurer på hva forfatteren vil med den. Jeg vil ikke påstå  at denne romanen er et kadaver, til det skriver Sande for godt, men jeg har lest bedre av han, nemlig 'Sprekk' fra 2001, og anbefaler heller den, kjære leser..