Søndagsdikt: N

Denne søndagens lyriske utfording fra Bai:

1. N står for nasjonalisme, eller det nasjonale. Og sjølv om nasjonalisme er eit omgrep som har fått stadig fleire negative konnotasjonar knytta til seg dei seinaste tiåra, er det jo framleis nokre dikt som vekkar nasjonalkjensla i oss. Presenter eit dikt, som vekkar ei positiv nasjonalkjensla hos deg.


2. N kan også stå for natta. Presenter eit dikt om natta.

3. Presenter ein diktar på N.

Ad 1: Det vil sikkert vekke reaksjoner hos noen at  Rolf Jacobsen  får være bidragsyter her, han klarte som kjent ikke å holde sin sti ren under krigen, men fikk også en dom som han sonet - og bør i mine øyne da behandles på lik linje med 'de plettfrie' etterpå.

ANDERLEDESLANDET                                                      

Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det fins jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
-Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.

Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født til dette landet,
avlet av fjell og dal i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem.
Ingen mangel på ørefiker veggimellom her.

Høyt  opp og dypt ned.
Men det ble da et folk av oss tilslutt.
Båtfolk fra først av, herrer i hundreder av år
over hele Nordatlanteren.
Men tiden løper fort og idag er det meste glemt.
Nå plukker vi gullpenger opp fra havbunnen
og leker at vi er Amerika,
en liten stund.

Storlandet vårt ser vi nå mest gjennom bilruten.
Men ett skal vi legge oss på sinne, nå
da vi snart skal inn i Storeuropa
- at våre fiender hette stein og snø.
Vi har aldri hatt tyranner her som har hatt oss i vår hånd.
Aldri høyadel med livegenskap,
og trehest og pisk.
Så vi er ikke så veldresserte som hos naboene.
Knikser ikke så dypt. Har et uryddig sprog.
Det er for lange veier her og litt for bratte bakker.
I dette Anderledeslandet
som er vårt eget.

(Fra Nattåpent, 1985)


Ad 2: I Jens Bjørneboes samling Ariadne, fra 1953, finner vi:

NATTEN

Natten i natt er hellig.
Noe skal skje.
Det som skal komme fra himlen
er ikke bare sne.

Natten i natt er hellig.
Noen skal dø i natt.
Nysådd og angst og matt
spirer en himmel i isen
der gaten er blank og glatt.

Natten i natt er hellig.
Noen skal fødes i natt.
Vår mørke, kjølige klode
er ikke helt forlatt.
Fra hennes lysende søstre
kommer der noen i natt.


Ad 3: Arild Nyquist (1937-2004)

Arild Nyquist har en ganske stor, og høyst ujevn, produksjon, i en særegen, naivistisk stil. På sitt beste får han fram vesentlige sider ved menneskelivet i en uhøytidlig og uanstrengt form, f.eks i den flotte kortprosasamlingen 'Kollvikabrev' (1978) og i diverse dikt. Mange av diktene ble brukt som sangtekster på platene han laget, først med Terje Wiig, så med Lars Martin Myhre. Dette gjelder også diktet under, som er fint tonesatt på platen med samme navn, utgitt i 1980. Vil en nærme seg Nyquists produksjon for første gang anbefaler jeg denne sjarmerende platen sammen med 'Kollvikabrev'.

EPLESLANG

Så er jeg blakk,
dessverre
men Kongen har det
verre
for nå er høsten godt i gang
og jeg kan gå på epleslang
og jeg kan stjele flaskepærer
og alt hva dikter A. begjærer (av frukt!)
mens Kongen pent må sitte bak sin rute
og hvile baken mot en silkepute
-der ser han Arild snike seg på slang
for sikkert hundre og femtiende gang
blakk for penger, men
dessverre
Kongen har det enda
verre
for selv om han har gull i sine lommer
så kan han aldri fylle dem med stjærte
plommer!