Johan Harstad, i dag en veletablert forfatter, med bl.a. de tre romanene 'Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?', 'Darlah' og 'Hässelby', debuterte som 22-åring for ti år siden med denne samlingen tekster. ('Prosa' er bokens sjangerhenvisning, det kunne gjerne stått 'kortprosa'; de knapt nitti sidene inneholder ikkie mindre enn 50 tekster!) Det er dermed fristende å se dem som skriveøvinger i forhold til det som har kommet senere, men jeg synes boken er for god til å bli avfeid med dette - den synes ganske så gjennomarbeidet, både i sin helhet og på enkelttekstnivå.
Boken er tredelt, og delene heter henholdsvis 'Kosmogoni', 'Placebo' og 'Patologi' (enkelttekstene har forøvrig ingen overskrift). For ytterligere å understreke hva det går i - eller muligens til støtte for de av oss som trengte å konsultere fremmedordboken noen linjer opp, er hver del utstyrt med en instruksjonstegning for ulike stadier ved munn-til-munn førstehjelp. Tekstene er, med noen få unntak, fortalt i 1.person, og det er selvsagt nærliggende å tenke at det er den samme personen som forteller brokker fra livet sitt, her er episoder fra barndom og ungdom såvel som 'ung voksen'. Riktignok er det ingen klar kronologi i mellom tekstene, men det passer egentlig godt med det springende, assosiative preget en kan se på innholdssiden- og stilistisk er det ingenting som antyder ulike personer; tekstene er preget av den samme'stemmen', en intens strøm full av innskudd og med lite pusterom.
Denne debutsamlingen står godt på egne bein og fortjener lesere!
Den er veldig, veldig god. Noe av det beste han har skrevet.
SvarSlettOj. Er det ti år siden allerede. Ja ja.
SvarSlettThauke: Supert - jeg liker Harstad veldig, veldig godt, så da har jeg noe å glede meg til å lese av ham.
SvarSlettJeg har oversett denne.