Sæterbakken: Dirty Things

Stig Sæterbakken er i mine øyne i ferd med å bli en av de betydeligste prosaistene som skriver på norsk. Han har utgitt et godt knippe velskrevne, originale romaner (se f.eks: min egen omtale av hans seneste roman ), men det er kanskje som essayist han er aller mest interessant så langt. Og det er ikke grunn til å legge skjul på at dette henger sammen med hans tilbøyelighet til å være ganske politisk ukorekt.

Denne samlingen, som  kom ut tidligere i år, inneholder 14 tekster som er skrevet mellom 2002 og 2009, og som går mer eller mindre på tvers med rådende oppfatninger. For at du skal få en anelse av hvilke godbiter du kan møte her, kjære leser, skal jeg sitere fra en del av tekstene.

'Å leve vil si å ha angst.' (s. 79)

'Virkeligheten, slik mennesket prøver å få bukt med den, er et regnskap som aldri går i balanse.' (s.92)

'En grim påminnelse av at det er det siviliserte mennesket, ikke barbaren, som representerer barbariet.' (s. 99)

'Skjønnhet er for viktig til å overlates til personlige preferanser.' (s. 117)

'Fire gutter med sminke, grå frakker, grå ballongbukser og spaserstokker i Storgata på Lillehammer 1982/1983 var en krigserklæring. Sagt på en annen måte; bygdedyret kom til dekket bord.' (s. 132)

'Jeg har i grunnen aldri helt stolt på folk som ikke drikker.' (s. 173)

'...eksistensen av djevler, demoner og monstre utgjør et vesentlig element i arbeidet med oppmålingen av den virkelige verdens grenser.' (s 188)

'For noen år siden, under et litterært arrangement i en middels stor norsk by, kom jeg uforvarende til å bli introdusert for en kjent transvestitt,...'  (s. 147)

'Alt er etterligning, en endeløs rekke etterligninger.' ( s. 23)