Vi som leser vet hva lesing kan gi; alt fra kunnskap og innsikt i andre menneskers liv og eksotiske forhold til gjenkjennelse og identifikasjon, spenning og underholdning. Noen sier at teksten må gi dem noe spesifikt for at de skal like den. Dette har jeg aldri forstått, det er nettopp tekstenes mangfoldige muligheter som gjør det spennende å være leser - er du ikke enig, kjære leser?
Lesingen kan også ha en terapeutisk funksjon, heldigvis. Akkurat nå er jeg i en situasjon der jeg føler jeg skal bli sugd inn i et dypt, sort hull. Da er lesing for meg en måte å snu ryggen til hullet, og når jeg legger boken vekk etter noen sider, er hullet til å leve med en stund.
Det er fint med lesing som terapi. Ørstavik som jeg skriver om i mitt innlegg i dag bruker litteraturen som et middel for å nå verden, men mange bruker den jo også som å flykte fra noe, inn i noe.
SvarSlettJeg føler meg naken uten litteratur og kunnskap rundt meg til alle tider.
SvarSlettDet er deilig med flukten synes jeg.
Ha en herlig leserik dag!
Det kan jag skriva under på. Läsningen täpper till de svarta hålen- åtminstone så att de inte blir så stora att man drunknar i dem.
SvarSlettJeg tenker at noe av det som gjør at litteratur (også) fungerer på den måten, er nettopp det du skriver om innlevelse i andre mennesker. Litt en følelse av conditio humana, eller noe i den retning.
SvarSlettLitteratur kan være terapi ved å gi et lite pustrom, kall det gjerne en flukt, som gir litt krefter. Men jeg synes også den kan være terapeutisk ved å gi nye ord, vinklinger, forståelser av de prosessene jeg er midt oppi. For meg har særlig lyrikk en sånn funksjon. Deilig når noen virkelig kan få sagt det med få ord.
SvarSlett*sender varme og energi til sort hull*
Eg er svært einig i dette. Det å lese er å komme bort frå alt det andre.
SvarSlett- Håper ikkje det svarte holet får heile overtaket.